Nå er jeg klar til å besøke graven til pappa
Denne teksten er et blogginnlegg, og er ikke skrevet av Downs Syndrom Norge.
Ønsker du å dele dine erfaringer? Da kan du sende det inn her.
Det er vondt å føle savn og sorg, se en kiste i en kirke og gå til et gravsted. Min erfaring er at det er bedre å se og høre og delta i det som har med den døde å gjøre, enn å bli skjermet fordi man har en diagnose, men måten det gjøres på må selvsagt tilpasses hver enkelts alder og personlighet.
Min sønn, nå 37 år, har opplevd å miste morfar, mormor og pappa. Han har fått delta i både syning, planlegging av begravelse og valg av sanger og det hele. Da pappa døde for tre år siden, opplevde jeg en trygg og moden sønn. I ettertid kunne han gråte og være lei seg, le over gode minner og snakke om pappa. Graven ville han ikke se med det samme, men etter to måneder sa han en dag: “Nå er jeg klar til å besøke graven til pappa.»
Skriv blogginnlegg du også!
På bloggen vår ønsker vi å høre dine erfaringer og historier. Bli med og la oss sammen skape et mangfoldig bloggsted.
Siste blogginnlegg
Bloggteamet om folkehøyskole
Julie, Emilie, Siri og Marit deler sine tanker om folkehøyskole, hvordan det var å gå der og hvordan det var å flytte hjemmefra.
Hva betyr det egentlig å være dyktig?
Dyktighet er så dypt inngrodd i vår kultur. Fra vi er små har vi lært å applaudere de raskeste, de smarteste, de eksepsjonelle. Vi oversvømmes av konkurranse og sammenligning. overalt. og helt fra man blir født.
En fars (noe rotete) tanker rundt fødsel og egne fordommer
Da yngste dattera mi ble født falt verden litt sammen. Hun hadde Downs. Jeg kunne se de litt skråstilte øynene med en gang. Hvordan kunne dette skje oss?
Bidra med din kunnskap
Denne nettsiden er til for å dele kunnskap, erfaringer og innsikt, og vi trenger din hjelp for å gjøre den enda mer kunnskapsrik og verdifull.