Blogg
-
Se muligheter, ikke begrensninger!
Dagen i dag, er en tilnærmet normal hverdag. Vi har våre utfordringer, men vi prøver å løse dem på best mulig måte. Dette er vårt liv, og vår normal. Det hender jeg møter mine egne fordommer i døra, som minner meg bare på et fint livsmotto: Se muligheter, ikke begrensninger!
-
Annerledesheten så jeg først i de andres øyne
Hvordan har det egentlig vært for deg å ha en bror med Downs? Allerede i dette spørsmålet, som jeg har fått ganske ofte, ligger antydningene om at det er noe som ikke er som vanlig eller som det skal.
-
Fra å ta sorgene på forskudd til å gripe gledene i nuet
I det øyeblikket «Trisomi 21» ble nevnt i andre enden av telefonen, var livet som vi kjente det over. Dett var dett. Angst. Fortvilelse. Håpløshet. Skam. Sinne. Bitterhet. Jeg var vel innom hele spekteret. Hva nå?
-
Denne teksten skal handle om det vanskelige
Jeg kjente aldri på en sorg over å få en baby med Downs syndrom. Den gjennomgripende kjærligheten og lykken over å bli mor overskygget de fleste negative følelser. Nå, syv år etter, er de her.
-
En fars tanker – Vi må prate ærlig om livet
Vi opplevde at legen ikke godtok svaret vårt om at vi ville beholde barnet, selv etter at vi hadde gjentatt det tre ganger. Til svar ba hun oss om å «google og tenke på det».
-
«Jeg er Julie»
Jeg heter Julie. Jeg trener, og er sammen med kjæresten min på lørdager. Jeg bor på bolig, i egen leilighet. Det er veldig koselig å bo der.
-
«Jeg er Alexander»
Jeg er 30 år. Jeg liker å trene. Jeg liker å danse også da. Siri er kjæresten min. Jeg ble forelska i Siri, fordi hun er flink å spille i korps.
-
«Jeg er Robin»
Jeg heter Robin. Jeg er 27 år. Jeg liker å gå på kino. Liker teater, og gå lang tur. Og reise med kjæresten min, Marit.
-
«Jeg er Joakim»
Jeg heter Joakim. Jeg er 43 år. Spiller litt trekkspill, synger litt, spiller trommer og trekkspill i korps. Jeg og Jesper bor i bolig. Boligen er ok.