Jeg lengter etter å kjenne deg dypere gjennom ord
Denne teksten er et blogginnlegg, og er ikke skrevet av Downs Syndrom Norge.
Ønsker du å dele dine erfaringer? Da kan du sende det inn her.
Noen dager kjenner jeg ekstra på det. Hvor mye jeg savner samtalene jeg ikke kan ha med Sanna. Hvor mye jeg skulle ønske at vi kunne skravle i vei om alt og ingenting – sånn som jeg kan med Tilde, søsteren hennes.
Jeg skulle ønske vi kunne snakke om rare drømmer, om hva som skjer i hjertet hennes, om hvem som var morsomst i barnehagen i dag. Jeg skulle ønske jeg slapp å gjette meg frem til hva hun har lekt med ute, eller om det faktisk var leverpostei eller prim hun hadde på brødskiva til lunsj. At jeg slapp å få «ja» som svar på nesten alt – og heller fikk høre hennes egne ord, tanker og refleksjoner.
Det er ikke det at jeg ikke er takknemlig. Jeg ser hvor langt hun har kommet, hvor mye hun uttrykker med kroppen, blikket, latteren og de ordene hun har. Jeg ser at det har skjedd utrolig mye de to siste årene.
Men likevel kan det stikke litt. For jeg lengter etter å forstå henne bedre. Etter å kjenne henne dypere gjennom ord. Etter å kunne dele noe mer enn det helt konkrete og nære – som jeg også verdsetter.
Det føles viktig å si det høyt. For det betyr ikke at jeg ønsker at hun skal være en annen. Det betyr bare at jeg savner en del av det som mange kanskje tar for gitt. Og jeg vet at vi kommer dit, bit for bit.
Og kanskje er det nettopp det som gjør dette så komplekst. At jeg både kan være takknemlig for fremgangen, samtidig som jeg kjenner på et sterkt ønske om å komme lengre. At jeg kan heie på alt hun får til, og samtidig savne det vi ennå ikke deler.
Vi ser hele tiden fremskritt. Ord som kommer, lyder som blir klarere, forståelse som vokser. Og en dag, kanskje snart, kanskje om lenge – så vet jeg at vi skal ha de samtalene jeg drømmer om. Kanskje til og med le oss i hjel over noe helt meningsløst, slik bare mor og datter kan.
Skriv blogginnlegg du også!
På bloggen vår ønsker vi å høre dine erfaringer og historier. Bli med og la oss sammen skape et mangfoldig bloggsted.
Siste blogginnlegg
Bloggteamet om folkehøyskole
Julie, Emilie, Siri og Marit deler sine tanker om folkehøyskole, hvordan det var å gå der og hvordan det var å flytte hjemmefra.
Hva betyr det egentlig å være dyktig?
Dyktighet er så dypt inngrodd i vår kultur. Fra vi er små har vi lært å applaudere de raskeste, de smarteste, de eksepsjonelle. Vi oversvømmes av konkurranse og sammenligning. overalt. og helt fra man blir født.
En fars (noe rotete) tanker rundt fødsel og egne fordommer
Da yngste dattera mi ble født falt verden litt sammen. Hun hadde Downs. Jeg kunne se de litt skråstilte øynene med en gang. Hvordan kunne dette skje oss?
Bidra med din kunnskap
Denne nettsiden er til for å dele kunnskap, erfaringer og innsikt, og vi trenger din hjelp for å gjøre den enda mer kunnskapsrik og verdifull.