Den gode samtalen
Denne teksten er et blogginnlegg, og er ikke skrevet av Downs Syndrom Norge.
Ønsker du å dele dine erfaringer? Da kan du sende det inn her.
Jeg har to barn som ikke er utpreget sosiale. Min sønn med Downs, og hans storesøster. Storesøsteren var ofte lei av hele jentebursdagen etter en time eller to, og ville sende gjestene hjem. Hun trengte ro og tid for seg selv innimellom. Min sønn er også sånn. Ingen av dem er utpreget pratsomme. De har gode venner, men trenger tid for seg selv og kan ha trøbbel med å snakke når noe er vanskelig. For å få dem i tale når noe skurret, eller rett og slett for å få til en rolig og god samtale innimellom, tok jeg dem av og til med på en litt lengre kjøretur. Det er utrolig hva bilkjøring kan gjøre med samtalen – når landskapet bare flyter forbi utenfor, ingen forventer noe av den andre og ingen trenger å se på hverandre. Da sønnen min var yngre brukte vi også Playmo-figurer. Da kom det frem både det ene og det andre om dagen i barnehagen eller på skolen: En Playmo-unge falt ned fra husken og slo seg og gråt, en annen stakk av da de var på tur.

Skriv blogginnlegg du også!
På bloggen vår ønsker vi å høre dine erfaringer og historier. Bli med og la oss sammen skape et mangfoldig bloggsted.
Siste blogginnlegg

Bloggteamet om folkehøyskole
Julie, Emilie, Siri og Marit deler sine tanker om folkehøyskole, hvordan det var å gå der og hvordan det var å flytte hjemmefra.

Hva betyr det egentlig å være dyktig?
Dyktighet er så dypt inngrodd i vår kultur. Fra vi er små har vi lært å applaudere de raskeste, de smarteste, de eksepsjonelle. Vi oversvømmes av konkurranse og sammenligning. overalt. og helt fra man blir født.

En fars (noe rotete) tanker rundt fødsel og egne fordommer
Da yngste dattera mi ble født falt verden litt sammen. Hun hadde Downs. Jeg kunne se de litt skråstilte øynene med en gang. Hvordan kunne dette skje oss?