Når det føles mindre ukjent, føles det mer trygt

Rikke Einan Forfatter av dette blogginnlegget

27. October 2025 07:49

Denne teksten er et blogginnlegg, og er ikke skrevet av Downs Syndrom Norge.

Ønsker du å dele dine erfaringer? Da kan du sende det inn her.

Jeg drømte her en natt at vi kjøpte oss en hund. En nydelig, lodden, svart, liten valp. Vi var i ekstase begge to for å ta valpen med hjem til barna. Hjemme ventet det to spente barn. Vi dro for å hente den, og på et tidspunkt er det noen som spurte når det er vanlig at valper åpner øynene sine. Vi hadde hentet valpen, men vi var heller ikke hjemme. Vi sier at de åpner øynene når de fortsatt er veldig små. De som spør sier at vår valp har lukkede øyne. Vi studerte valpen for å finne ut hvorvidt øynene var åpne eller ikke. Det viser seg at valpen vår er blind. Ikke bare blind, men den har ikke øyne. Det er ingenting der øynene skal være. Kroppen fylles med følelser og hodet med tanker. Hvordan kan valpen være blind? Hvordan kan noen selge en valp til noen andre uten å fortelle at den er blind? Hva skal vel vi gjøre med en blind valp – vi har jo to barn hjemme! Det vil kreve masse ekstra, vi må tilrettelegge, ta hensyn og gjøre alt helt annerledes. Hva om hunden blir aggressiv eller ikke passer inn? Barna hjemme har jo gledet seg til å få en valp, vi kan da ikke komme hjem med en blind valp! Vi er blitt lurt! Noen må ha visst det, og unnlatt å si noe til oss! Vi vil ha en annen valp, en valp som kan se. Vi vil ha den valpen som vi forventet at vi kjøpte, ikke denne – denne vil vi levere tilbake.

Jeg våknet med en rar følelse i kroppen. Drømmen satt i meg, nesten som om den var en del av meg. Jeg har hørt fra flere hold at det er mens vi sover at vi bearbeider tanker, følelser og hendelser, som kanskje ikke får plass når vi er våkne. Nesten som en slags naturlig terapi. Det er snart 10 måneder siden vi fikk vår andre sønn. Født inn i en familie med to storesøsken som gledet seg stort når han skulle komme. Han er riktig nok ikke født blind, men han er født med Downs syndrom. En diagnose vi ikke visste om før han ble født. Et ekstra kromosom. Noen sier han er født med et ekstra kjærlighetskromosom eller lykkekromosom. En av «the lucky few». Andre mener han er født med et kromosomavvik. Lykken og kjærligheten over å få et barn ble plutselig utfordret av frykten for det ukjente og sorgen over hva som ikke ble.

Vi er på slutten av oktober, helt på tampen av «Down syndrome awareness month». Et hittil ukjent konsept for oss, men som raskt føltes viktig.

Jeg elsker det jeg har fått, men jeg bærer fortsatt på følelsen av tap over det jeg trodde jeg skulle få. Greia er at begge deler kan være sant samtidig — kjærlighet og sorg kan sameksistere. Og det er helt greit. Med tiden merker jeg at det er kjærligheten som vinner. Med mer informasjon blir frykten mindre. Når det føles mindre ukjent, føles det mer trygt. Med mer kunnskap får man bedre innsikt i egne fordommer. Og med mindre fordommer åpnes verden.

Downs syndrom er ikke farlig, men det kan være ukjent. Og det er ukjent fordi man ikke har kunnskap om det.