Åpningsseremoni for Special Olympics World Games
Denne teksten er et blogginnlegg, og er ikke skrevet av Downs Syndrom Norge.
Ønsker du å dele dine erfaringer? Da kan du sende det inn her.
I går kveld var det åpningsseremoni for Special Olympics World Games i Italia. 1500 stolte utøvere gikk inn på Inalpi stadion i Torino sammen med sine dyktige trenere og ledsagere. Delegasjoner fra 100 land ble tatt imot med applaus, musikk, dans og taler. Og der – midt inne i den norske troppen – kunne vi skimte Marikken. Med den norske landslagsbekledningen fra topp til tå, med et smil som fylte hele ansiktet, med et blikk som lyste av forventninger. For oss som satt på tribunen – foreldre, søsken og besteforeldre – var det så rørende å overvære Marikken, og alle de andre utøverne fra hele kloden vår, at vi nesten ikke visste hvor vi skulle gjøre av oss.
Hvordan kunne vi ende opp her – på en olympisk åpningsseremoni? Vi som for 20 år siden fikk ei lita jente med Downs syndrom og alvorlig hjertefeil? Vi som en gang satt med 100 000 bekymrede spørsmål om framtiden, men ingen gode svar? Hvordan kunne vi, helt plutselig, sitte her, på en tribune i Torino, sammen med tusenvis av andre foreldre, andre søsken, andre besteforeldre? Alle med sine helt egne sterke historier? Alle med sitt eget spesielle engasjement, sin egen spesielle tålmodighet, sin helt spesielle entusiasme? Det ble nesten for mye for oss. Nesten for mye å ta inn.
Men så slo det oss at dette storstilte arrangementet kanskje ikke bare var en åpningsseremoni for Special Olympics World Games, heller. Kanskje dette var like mye en åpningsseremoni for optimismen? En åpningsseremoni for inkluderingen? En åpningsseremoni for gleden, for klemmen, for kjærligheten? Kanskje dette var åpningsseremonien for en helt ny medmenneskelighet? Og kanskje var det akkurat en slik åpningsseremoni hele verden hadde behov for akkurat nå?
Foto: Eivind Eidslott
Foto: Eivind Eidslott
Foto: Eivind Eidslott
Foto: Eivind Eidslott
Skriv blogginnlegg du også!
På bloggen vår ønsker vi å høre dine erfaringer og historier. Bli med og la oss sammen skape et mangfoldig bloggsted.
Siste blogginnlegg
Bloggteamet om folkehøyskole
Julie, Emilie, Siri og Marit deler sine tanker om folkehøyskole, hvordan det var å gå der og hvordan det var å flytte hjemmefra.
Hva betyr det egentlig å være dyktig?
Dyktighet er så dypt inngrodd i vår kultur. Fra vi er små har vi lært å applaudere de raskeste, de smarteste, de eksepsjonelle. Vi oversvømmes av konkurranse og sammenligning. overalt. og helt fra man blir født.
En fars (noe rotete) tanker rundt fødsel og egne fordommer
Da yngste dattera mi ble født falt verden litt sammen. Hun hadde Downs. Jeg kunne se de litt skråstilte øynene med en gang. Hvordan kunne dette skje oss?
Bidra med din kunnskap
Denne nettsiden er til for å dele kunnskap, erfaringer og innsikt, og vi trenger din hjelp for å gjøre den enda mer kunnskapsrik og verdifull.