Alternativ og supplerende kommunikasjon for mennesker med Downs Syndrom: Hvorfor og hvordan?
Mange mennesker med Downs Syndrom (DS) trenger støtte til å kommunisere. Da kan det være behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). I denne artikkelen vil jeg forklarer hva ASK er, hvorfor dette er nyttig for personer med Downs syndrom, og hvordan man best kan legge til rette for en god kommunikasjonshverdag for ASK-brukere.
Den spede begynnelse
Det store overgangen i tidlig språkutvikling skjer når samspillet skal gå fra å være tosidig (barn – voksen) til trekantet (barn – voksen – gjenstand).. Typisk utviklede barn har ofte tosidig samspill med nærpersoner frem til 5 måneders alder. Når barnet er ca 5 måneder gammelt begynner det å fatte interesse for gjenstander omkring seg. Når barnet er mellom 6 og 18 måneder utvikler den førspråklige trekanten seg som foregår mellom barn, nærperson og et tredje objekt eller hendelse. Barn med DS bruker ofte lenger tid på å koordinere blikket mellom en leke og forelderen 1. Fordi språktilegnelse forutsetter at man har felles fokus på det man snakker om, kan dette forsinke koblingen mellom ord/tegn og den som snakker 1. Å kunne uttrykke ønsker, tanker og følelser er helt grunnleggende for alle mennesker. For barn og voksne med Downs syndrom kan det ta lengre tid å utvikle et tydelig talt språk 2. ASK gir personer som strever med talen en mulighet til å forstå andre og uttrykke seg selv 3.
Hva er ASK?
ASK handler om alle kommunikasjonsformer som støtter eller erstatter vanlig talespråk. Vi deler ofte ASK inn i tre hovedgrupper 4:
- Ikke hjulpen kommunikasjon: Dette er kommunikasjon uten hjelpemidler som håndtegn, for eksempel norsk med tegnstøtte (tidligere tegn til tale).
- Hjulpen kommunikasjon: Dette er kommunikasjon med hjelpemidler. Dette kan igjen deles inn i lavteknologiske løsninger (bøker, tematavler o.l. med grafiske symboler) og høyteknologiske løsninger (digitalt utstyr som nettbrett med spesielle apper, talemaskiner eller øyestyrt teknologi)
- Partnerfortolket kommunikasjon: Strukturert overfortolkning av det nære språket (personens egne uttrykk som lyder, mimikk, spenninger i kroppen, bevegelser, pust osv.) (dette kan du lese mer om i denne artikkelen: https://www.downssyndrom.no/fagartikler/det-naere-spraket-nokkel-til-samspill-kommunikasjon-og-medvirkning-ved-store-og-sammensatte-vansker/
Hvorfor kan ASK være nyttig for personer med Downs syndrom?
Brobygging mellom forståelse og uttrykk
Mange barn med Downs syndrom forstår ofte mer enn de klarer å si med egne ord 2. Når barnet ikke blir forstått, kan det oppstå frustrasjon. ASK gir barnet et verktøy til å gjøre seg forstått med én gang, noe som øker mestringsfølelsen og gir trygghet i sosiale situasjoner 3.
ASK bremser ikke talen, det hjelper den fram
Noen foreldre bekymrer seg for om bruk av håndtegn eller bilder/symboler vil gjøre at barnet slutter å prøve å snakke. Her er forskningen helt tydelig: ASK hindrer ikke utvikling av tale, men støtter og stimulerer den. Når presset om å artikulere vanskelige ord lettes, blir det enklere for barnet å delta i samtaler, lære nye ord og gradvis ta i bruk flere talte ord 3.
Hvordan legge best til rette for bruk av ASK i hverdagen?
For at en person skal lykkes med ASK, må miljøet rundt legges til rette på en god måte. Her er de viktigste prinsippene fra forskningen.
Personene rundt må «snakke ASK»
Forskning viser at barn som bruker ASK får lite input når det gjelder ASK. Det er få voksne som modellerer verktøyet for barnet på samme måte som man gjør med talespråk. Dette gir misforhold mellom mengde ord barnet hører (input) og mengde ord barnet skal produsere (output). Forskning viser også at ASK-brukere sjelden deltar i interaksjon der de kan bruke ASK med andre 5. Barn som lærer et vanlig talespråk, er omgitt av både barn og voksne som snakker språket hele dagen. Barn som skal bruke tegn eller bildebaserte verktøy, opplever ofte at personene rund bare snakker til dem med stemmen 5. For at barnet skal lære ASK, må kommunikasjonspartnerne (foreldre, søsken, lærere) være rollemodeller for bruken. Det betyr at du for eksempel peker på symbolene på bildebrettet eller bruker tegn samtidig som du snakker. Forskning viser at slik modellering fører til rask vekst i ordforråd, lengre setninger og flere turtakinger i samtalen 5.
Bruk ASK i naturlige og lystbetonte situasjoner
ASK læres best i hverdagsaktiviteter som samlingsstund, høytlesing, måltider og frilek. Når verktøyene brukes til noe som barnet opplever som gøy og meningsfylt, øker motivasjonen for å kommunisere 5.
Kombiner gjerne ulike verktøy
Det er helt naturlig å bruke flere kommunikasjonsformer ved siden av hverandre. Barnet kan for eksempel bruke håndtegn hjemme ved matbordet, en bok med bilder eller symboler på tur i skogen og et nettbrett med tale på skolen. Å støtte alle disse formene gir barnet større fleksibilitet 6.
Tett samarbeid og oppfølging i familien
Dersom man skal lykkes med ASK kreves det et godt lagarbeid mellom hjem, barnehage, skole eller arbeid og fagpersoner. I Norge har alle barn som trenger det, rett til kostnadsfrie kommunikasjonshjelpemidler gjennom NAV og rett til nødvendig opplæring i bruk av ASK gjennom opplæringsloven. Det er viktig å evaluere tiltakene jevnlig sammen med familien slik at løsningene tilpasses barnets utvikling over tid 7.
Oppsummering
ASK er ikke bare en erstatning for manglende tale, men en fullverdig vei til språk, læring og deltakelse i samfunnet. Ved å starte tidlig, modellere språket aktivt i hverdagen og bruke tilpassede digitale og fysiske verktøy, kan vi gi personer med Downs syndrom de kommunikasjonsmulighetene de trenger og har krav på.
Om forfatteren
Irene Theresa Vatnar jobber med en mastergrad i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hun er for tiden ansatt ved Pedagogisk- psykologisk tjeneste i Drammen. Hun er også mor til ei jente med Rett syndrom, som nå er voksen. Noe hun både brenner for og fordyper seg i er tilrettelegging for kommunikasjon og språk samt medvirkning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Irene er i praksis i Downs Syndrom Norge høsten 2026.
Det nære språket: Nøkkel til samspill, kommunikasjon og medvirkning ved store og sammensatte vansker
Gjennom «det nære språket» kan vi oppdage, tolke og gi mening til kroppslige uttrykk hos mennesker med sammensatte kommunikasjonsbehov. Mennesker som ikke bruker verbalt språk, håndtegn eller symboler, har like fullt et behov og en rett til å gi uttrykk for sine opplevelser, opprette kontakt og bli forstått. Ved å sanse, tolke og besvare hele personens kroppslige uttrykk, kan vi legge til rette for reell medvirkning, trygghet og et verdig liv.
Drømmen om symmetriske vennskap og balansen mellom støtte og selvstendighet —Ungdommer med IF og deres foreldre forteller om sine erfaringer
Denne artikkelen handler om vennskap hos ungdommer med mild intellektuell funksjonsnedsettelse (IF). Den er en oppsummering av to forskningsartikler skrevet av Hanne Marie Høybråten Sigstad. Mens den ene studien utforsker ungdommenes egne tanker om vennskap, utforsker den andre foreldrenes tanker og erfaringer om det.
Del 1: Seksuell helse og intellektuell funksjonsnedsettelse – hva er rettighetsgrunnlaget?
Alle mennesker har rettigheter knyttet til seksuell helse. Dette gjelder også mennesker som har en intellektuell funksjonsnedsettelse (IF). Disse er forankret i både nasjonale og internasjonale lovverk og retningslinjer.
Vi trenger deg som medlem!
Alle er velkomne til å bli medlem og støtte vårt arbeid. Jo flere medlemmer vi er, desto sterkere står vi som organisasjon. For å kunne ivareta interessene til medlemmene våre og få gjennomslagskraft som organisasjon, trenger vi deg og alle i din husstand som medlemmer.