Downs Syndrom og trening
Hei, vi driver et ubemannet treningssenter og har nylig fått forespørsel fra en person med Downs syndrom. Tenker dere at styrketrening med frivekter er passende for personer med Downs? (motorikk, muskelkontroll ved avstiving av kjerne osv.) Hva med tredemølle og styrkeapparater? Vi tenker at personen bør ha med ledsager, men hvilke krav bør stilles til ledsager? Er det utarbeidet retningslinjer for fysisk trening av personer med Downs?
Ut fra vår begrensede kunnskap om tilstanden, ser jeg flere store utfordringer knyttet til motorikk og sikkerhet.
Ut fra vår begrensede kunnskap om tilstanden, ser jeg flere store utfordringer knyttet til motorikk og sikkerhet.
Anonym
Hei, og takk for et viktig spørsmål. Jeg forstår det slik at dere ønsker å gi et godt og trygt tilbud, men er usikre på hva som er forsvarlig på et ubemannet treningssenter.
Mennesker med Downs syndrom har generelt stort utbytte av fysisk aktivitet. De har høyere risiko for inaktivitet, redusert fysisk form og overvekt enn befolkningen ellers. Faglitteratur peker på at styrke, balanse og kondisjon ofte er nedsatt, og at trening kan bedre dette.
Selv om styrketrening med frivekter kan være mulig for noen mennesker med Downs syndrom, vil frivekter ofte innebære høyere risiko på et ubemannet senter, særlig hvis mennesket med Downs syndrom trener uten tett oppfølging. Det avhenger blant annet av motorikk, balanse, forståelse og erfaring med trening. Det er derfor sjelden lurt å starte med frivekter alene. Det er tryggere å begynne med styrkeapparater, der bevegelsen er mer styrt, og det er lettere å kontrollere belastning.
Tredemølle kan være et godt alternativ for kondisjonstrening for noen mennesker med Downs syndrom. Da må vedkommende få grundig opplæring i bruk av start, stopp og nødstopp. Det er også viktig å vurdere balanse, gangfunksjon og eventuelle synsutfordringer. For enkelte vil ergometersykkel eller ellipsemaskin være et tryggere valg enn tredemølle, fordi fallrisikoen kan være lavere.
I tillegg er det noen medisinske forhold som kan være relevante hos mennesker med Downs syndrom. Noen kan ha hjertefeil, løs nakke (instabilitet mellom de øverste nakkevirvlene), leddløshet eller feilstillinger i hofter, knær og ankler. Det betyr ikke at de ikke kan trene, men at type trening og belastning bør avklares med fastlege eller fysioterapeut. Før dere åpner for tyngre styrketrening eller høy belastning på kondisjonsapparater, er det derfor lurt at en fagperson har sagt noe om hva som er trygt for akkurat denne personen.
Det kan være lurt at både mennesket med Downs syndrom og en eventuell ledsager får en egen introduksjonstime hos dere. Da kan dere sammen bli enige om hvilke apparater som skal brukes, hvilke som ikke bør brukes, og lage et enkelt treningsopplegg som kan gjentas hver gang.
Dette svaret har blitt lest og diskutert av medlemmer i Downs syndrom Norges fagråd.
Mennesker med Downs syndrom har generelt stort utbytte av fysisk aktivitet. De har høyere risiko for inaktivitet, redusert fysisk form og overvekt enn befolkningen ellers. Faglitteratur peker på at styrke, balanse og kondisjon ofte er nedsatt, og at trening kan bedre dette.
Selv om styrketrening med frivekter kan være mulig for noen mennesker med Downs syndrom, vil frivekter ofte innebære høyere risiko på et ubemannet senter, særlig hvis mennesket med Downs syndrom trener uten tett oppfølging. Det avhenger blant annet av motorikk, balanse, forståelse og erfaring med trening. Det er derfor sjelden lurt å starte med frivekter alene. Det er tryggere å begynne med styrkeapparater, der bevegelsen er mer styrt, og det er lettere å kontrollere belastning.
Tredemølle kan være et godt alternativ for kondisjonstrening for noen mennesker med Downs syndrom. Da må vedkommende få grundig opplæring i bruk av start, stopp og nødstopp. Det er også viktig å vurdere balanse, gangfunksjon og eventuelle synsutfordringer. For enkelte vil ergometersykkel eller ellipsemaskin være et tryggere valg enn tredemølle, fordi fallrisikoen kan være lavere.
I tillegg er det noen medisinske forhold som kan være relevante hos mennesker med Downs syndrom. Noen kan ha hjertefeil, løs nakke (instabilitet mellom de øverste nakkevirvlene), leddløshet eller feilstillinger i hofter, knær og ankler. Det betyr ikke at de ikke kan trene, men at type trening og belastning bør avklares med fastlege eller fysioterapeut. Før dere åpner for tyngre styrketrening eller høy belastning på kondisjonsapparater, er det derfor lurt at en fagperson har sagt noe om hva som er trygt for akkurat denne personen.
Det kan være lurt at både mennesket med Downs syndrom og en eventuell ledsager får en egen introduksjonstime hos dere. Da kan dere sammen bli enige om hvilke apparater som skal brukes, hvilke som ikke bør brukes, og lage et enkelt treningsopplegg som kan gjentas hver gang.
Dette svaret har blitt lest og diskutert av medlemmer i Downs syndrom Norges fagråd.
Arvin Bolouri – Fagrådgiver i DSN
Send inn ditt erfaringssvar
Vi vil gjerne høre dine erfaringer. Send oss dine erfaringer rundt dette spørsmålet.
"*" obligatorisk felt
