Fosterdiagnostikk – informasjon til deg som er gravid
Som en del av svangerskapsoppfølgingen i Norge får alle gravide tilbud om undersøkelser som følger fostrets utvikling. Noen av disse undersøkelsene kan gi svar på om det er risiko for kromosomforandringer, som for eksempel Downs Syndrom. Dette kalles fosterdiagnostikk.
Hva innebærer fosterdiagnostikk?
Fosterdiagnostikk er frivillig. Det vil si at du velger selv om du ønsker å ta imot tilbudet eller ikke. Fosterdiagnostikk kan være tidlig ultralyd, NIPT, morkakeprøver ol. Vi forklarer hva disse innebærer under.
Tidlig ultralyd
Alle gravide får tilbud om tidlig ultralyd i uke 11–14.
Denne undersøkelsen viser blant annet fosterets alder, antall fostre, hjerteaktivitet og utvikling. Noen ganger kan tidlig ultralyd også vise tegn som kan gi mistanke om mulige kromosomforandringer.
NIPT (Non-Invasiv Prenatal Test)
Under graviditeten vil det være små mengder av fosterets DNA i mors blod. Dette gjør at man kan gjøre enkelte fosteranalyser ved blodprøver av mor. NIPT er en enkel blodprøve som kan si noe om sannsynligheten for at fosteret har visse kromosomforandringer. Disse er trisomi 21(Downs Syndrom), trisomi 13 og trisomi 18.
Testen er trygg for både mor og foster, men den gir ikke et sikkert svar, kun en beregning av sannsynlighet.
NIPT tilbys i det offentlige helsevesenet til:
- Gravide som er 35 år eller eldre ved termin
- Gravide der det er påvist økt risiko ved tidlig ultralyd
- Gravide som av medisinske grunner har økt sannsynlighet for kromosomavvik
Andre gravide kan også ta NIPT privat, mot egenbetaling.
Hvis testen viser økt sannsynlighet
Et positivt eller «funn» på NIPT eller ultralyd betyr ikke nødvendigvis at fosteret har en kromosomforandring.
For å få et sikkert svar, får du tilbud om en invasiv test det vil si enten morkakeprøve eller fostervannsprøve. Disse prøvene undersøker fosterets kromosomer direkte, men innebærer en liten risiko for spontanabort (omtrent 0,5–1 %). Resultatet fra disse prøvene vil gi et sikkert svar på om fosteret har en kromosomforandring.
Dersom fosteret har en kromosomforandring
Dersom fosteret har en kromosomforandring, får du tilbud om samtale og oppfølging av sykehuset. Her får du hjelp og informasjon om hva diagnosen innebærer. Noen velger å fortsette svangerskapet, mens andre ønsker å avslutte det. Begge valgene er personlige og kan være vanskelige. Det viktigste er at det skal være det riktigste valget for dere.
For de som ønsker å ta abort, så er dette selvbestemt frem til uke 18. Etter uke 18 må søknad om abort behandles av abortnemnda.
Hvordan fungerer abortnemnda?
Abortnemnd (primærnemnd):
Abortnemndene er uavhengige organer der de behandler søknad om svangerskapsavbrudd etter uke 18. Abortnemndene skal bestå av en lege som er nemndas leder, en jurist og en person med helse- eller sosialfaglig kompetanse. Legen skal ha relevant spesialistutdanning. I saker om fosterantallsreduksjon skal legen ha kompetanse innen fostermedisin. To av nemndas medlemmer skal være kvinner. Hvis du får avslag, vil saken automatisk bli sendt til Abortklagenemnda for endelig behandling. Du har også rett til å møte i Abortklagenemnda hvis du ønsker det.
Nasjonal klagenemnd for abort:
Ved avslag på krav om abort skal abortnemnda straks sende vedtaket og sakens dokumenter til Nasjonal klagenemnd for abort (abortklagenemnda). Abortklagenemnda skal prøve alle sider av saken.
Abortklagenemnda er et uavhengig organ. Medlemmene i Abortklagenemnda oppnevnes av departementet for fire år, med mulighet for én gangs gjenoppnevning. Abortklagenemnda skal bestå av fem medlemmer. Minst to av medlemmene skal være leger, og ett medlem skal være jurist. Minst én av legene skal ha relevant spesialistutdanning. Leder skal være lege. For hvert medlem kan det oppnevnes inntil to varamedlemmer.
Nemd har ingen støttende eller veiledende funksjon. De ser primært om det foreligge nok medisinsk grunnlag for å innvilge en abort etter uke 18 eller før 21+6.
Uansett hva du velger
Det finnes ingen riktige eller gale valg – bare valg som er riktige for deg og din situasjon.
Downs syndrom Norge ønsker at du skal få god, nøytral og pålitelig informasjon, slik at du kan ta det valget som føles riktig for deg.
Vil du vite mer om hvordan livet kan være med et barn med Downs syndrom, tilbyr vi i Downs Syndrom Norge informasjon, støtte og veiledning. Ta gjerne kontakt med oss eller les mer her på våre hjemmesider.
Vi trenger deg som medlem!
Er du ikke medlem? Vårt unike kunnskapsfelleskap trenger din støtte. Sammen gjør vi samfunnet sterkere, klokere og mer fargerikt. Vår stemme høres bedre med deg med på laget, så bli medlem i dag og støtt felleskapet.
Sjekk ut de nyeste podkastepisodene
Morten Magelssen om etikken rundt fosterdiagnostikk
Morten Magelssen er lege, professor og leder for Senter for medisinsk etikk. Han er også pappa til Thomas (15), som har Downs syndrom. Her snakker han om familieliv, fosterdiagnostikk og de etiske dilemmaene rundt fosterdiagnostikk og vanskeligheten av å ta et valg.
Kjersti Wexelsen Goksøyr om livet som mamma til Marte
I denne episoden forteller Kjersti, som er mamma til samfunnsdebattant, forfatter, skuespiller og foredragsholder Marte Wexelsen Goksøyr, om hvordan det var å bli mamma til Marte på 80-tallet, og hvordan morsrollen har formet henne, både som kunstner og i hennes samfunnsengasjement.
Randi Ødegaard om morsrollen, styrevervet og kampen for mangfold
Hva vil det si å være mamma, styreleder og tydelig stemme i en av vår tids viktigste verdidebatter? Randi deler historien om da sønnen Magnus ble født med Downs syndrom, veien inn i organisasjonsarbeidet og hvorfor hun har viet så mye av seg selv til saken. Sammen reflekterer de rundt fosterdiagnostikk og tiden vi lever i.