Nå er jeg klar til å besøke graven til pappa
Denne teksten er et blogginnlegg, og er ikke skrevet av Downs Syndrom Norge.
Ønsker du å dele dine erfaringer? Da kan du sende det inn her.
Det er vondt å føle savn og sorg, se en kiste i en kirke og gå til et gravsted. Min erfaring er at det er bedre å se og høre og delta i det som har med den døde å gjøre, enn å bli skjermet fordi man har en diagnose, men måten det gjøres på må selvsagt tilpasses hver enkelts alder og personlighet.
Min sønn, nå 37 år, har opplevd å miste morfar, mormor og pappa. Han har fått delta i både syning, planlegging av begravelse og valg av sanger og det hele. Da pappa døde for tre år siden, opplevde jeg en trygg og moden sønn. I ettertid kunne han gråte og være lei seg, le over gode minner og snakke om pappa. Graven ville han ikke se med det samme, men etter to måneder sa han en dag: “Nå er jeg klar til å besøke graven til pappa.»

Skriv om dine erfaringer
På bloggen vår ønsker vi å høre dine erfaringer og historier. Bli med og la oss sammen skape et mangfoldig bloggsted.
Siste blogginnlegg

Erfaringer fra folkehøgskole
Mari Thon (21) fra Fagernes har Downs syndrom og tok steget inn i et spennende folkehøgskoleår. Her fant hun trygghet, rom for utvikling og gode vennskap.

Om 17. mai
Vi spurte Bloggteamet på Fossheim om hva 17. mai betyr for dem, og hva de liker å gjøre på nasjonaldagen vår? Her er svarene deres.

Også barn med Downs syndrom bør kunne vurderes for veksthormonbehandling
Barn med Downs syndrom får sjelden utredning eller behandling av kortvoksthet. Vi i Downs Syndrom Norge mener tiden er inne for å endre praksis.
