En eiendomsutvikler spør: Hva om det ikke er barnet som skal flytte hjemmefra?
Denne teksten er et blogginnlegg, og er ikke skrevet av Downs Syndrom Norge.
Ønsker du å dele dine erfaringer? Da kan du sende det inn her.
Fetteren min i Oslo har en datter med utviklingshemming. De ønsker at hun skal få sitt eget sted å bo – et sted hun trives. Men det har vist seg å være enklere sagt enn gjort.
Jeg jobber med eiendomsutvikling, og tok utfordringen deres på alvor:
Hvordan kan vi lage et boligprosjekt som faktisk fungerer for familier i en slik situasjon?
Jeg har sett på støtteordninger, veiledere og forskning. De har alle et felles utgangspunkt: at barnet blir selvstendig ved å flytte for seg selv, ut fra hjemmet sitt. Jeg har også snakket med flere foreldre. En ting går igjen: Barnet vil egentlig ikke flytte hjemmefra. Det har fått meg til å stille et spørsmål jeg ikke helt klarer å slippe:
Hvorfor er det alltid barnet som skal flytte ut?
Hva om det i noen tilfeller kunne vært motsatt – at vi utvikler boliger med tanke på at barnet kan bli boende i trygge kjente omgivelser, og at det heller er foreldre og søsken som etter hvert flytter videre? Jeg vet ikke om dette er en god idé, men på meg virker det som en ide som ikke har vært strategisk utprøvd i praksis? Jeg håper dere kan hjelpe oss å lære mer om denne tematikken.
- Hvordan opplever dere denne overgangen?
- Hva er vanskeligst?
- Hva fungerer?
- Og hvis du kunne valgt helt fritt – hvordan ville en god løsning sett ut?
Takk for alle innspill – små eller store.
Hvis dere vil lese mer om prosjektet vi jobber med ta en titt her: https://solbergkollen.no/
Med vennlig hilsen Petter Sørum
Erfaringssvar sendt inn 4. mai 2026 fra en som er i øvrig familie (ikke forelder eller søsken) til ungdom/ung voksen med Downs syndrom:
«En alternativ løsning for skilte foreldre med ny/e partnere, er å la den unge voksne bli boende og at foreldrene flytter til sine nye partnere i en periode. Da kan den unge voksne prøvebo i eget hjem, en får testet ut om kommunens hjelp fungerer og er nok eller om bofellesskap er det riktige. Utfordringen er at en på ung ufør ikke har råd til å sitte med en større leilighet/hus, og at løsningen blir dyr for foreldrene. De kan heller ikke planlegge sitt eget liv, når de ikke vet når den unge voksne får sin egen leilighet og de selv får frigjort sin egenkapital.»
Send inn ditt erfaringssvar
Vi vil gjerne høre dine erfaringer. Send oss dine erfaringer rundt dette spørsmålet.
"*" obligatorisk felt
Skriv om dine erfaringer
På nettsiden vår ønsker vi å dele dine erfaringer og historier. Bli med og la oss sammen skape et mangfoldig nettsted.
Siste erfaringer
Mamma søker erfaringer om klær
Agrita Ozola er mamma til en ung dame med Downs syndrom. Hun har kjent på hvor vanskelig det kan være å finne klær som faktisk passer datteren. Dette ønsker hun å gjøre noe med! Les Agrias innlegg og hjelp henne videre ved å svare på en undersøkelse.
Mari sitt år på folkehøgskole
Mari Thon (21) fra Fagernes har Downs syndrom og tok steget inn i et spennende folkehøgskoleår. Her fant hun trygghet, rom for utvikling og gode vennskap.
Bloggteamet om 17. mai
Vi spurte Bloggteamet på Fossheim om hva 17. mai betyr for dem, og hva de liker å gjøre på nasjonaldagen vår? Her er svarene deres.
Vi trenger deg som medlem!
Alle er velkomne til å bli medlem og støtte vårt arbeid. Jo flere medlemmer vi er, desto sterkere står vi som organisasjon. For å kunne ivareta interessene til medlemmene våre og få gjennomslagskraft som organisasjon, trenger vi deg og alle i din husstand som medlemmer.