–Rollen vår handler om å skape trygghet, gi informasjon, normalisere reaksjoner og gjøre situasjonen mer håndterbar

Downs Syndrom Norge har snakket med sosionomene Tone og Linn ved Senter for fostermedisin på St. Olavs hospital i Trondheim. De forteller om hvordan de følger opp gravide og par psykososialt når fosterdiagnostikk avdekker uventende funn, og om hvordan de møter mennesker som står i krevende og ofte livsendrende situasjoner. St. Olavs hospital er ett av få sykehus i Norge som har sosionomer som en integrert del av det fostermedisinske teamet. Sammen med tilsvarende tilbud ved Rikshospitalet bidrar de til å sikre kontinuitet, støtte og oppfølging gjennom svangerskapet.

Hvem er dere?

Vi er begge sosionomer med videreutdanning innen krise-, tap- og sorgstøtte. Tone har jobbet ved avdelingen i ca. 25 år, mens Linn har jobbet her i 3 år, men har i tillegg rundt 12 års erfaring fra somatikken på sykehus. Vi deler samme faglige bakgrunn og jobber tett sammen i det daglige.

Kan dere fortelle litt om stillingene deres?

Vi er ansatt i avdelingen, Senter for fostermedisin ved St. Olavs hospital. Her inngår vi i et tverrfaglig team sammen med fostermedisiner, ultralydjordmødre, helsesekretærer og IKT-ansvarlig. Senteret har siden oppstarten hatt sterkt fokus på oppfølging (inkludert psykososial oppfølging) når det oppdages et fosteravvik. Det er også en sterk tradisjon for å være tilgjengelige (vi gir ut visittkort) og det er faste kontaktpersoner som gir kontinuitet i oppfølgingen.

Vi har samme stillingsbeskrivelse, jobber med den samme pasientgruppen og inngår i samme tverrfaglige kollegagruppe. Arbeidet vårt innebærer tett psykososial oppfølging av gravide og par som står i krevende situasjoner eller alvorlige funn i svangerskapet. Oppfølgingstilbudet er proaktivt, systematisk, behovstilpasset med fokus på støtte, normalisering av reaksjoner og behov. Hensikten er å skape rammer i en kaotisk og uventet livssituasjon og iverksette tiltak. Varigheten av oppfølging er avhengig av behovet, men vi er tilgjengelige gjennom hele svangerskapet. Ved fødsel avsluttes oppfølgingen relativt raskt, da tar andre over arbeidet. Ved svangerskapsavbrudd eller dødfødsler følger vi opp med tap og sorgstøtte over tid og ut fra behov.

Hvordan balanserer dere dere som privatpersoner og den profesjonelle rollen? Opplever dere noen ganger verdikonflikter og etiske utfordringer, og i så fall hvilke?

Dette er et komplekst spørsmål. Etisk bevissthet er en grunnleggende del av profesjonen vår. Dette er noe som er integrert gjennom utdanning, yrkeserfaring og profesjonsetiske

retningslinjer. I møte med sårbare mennesker er det viktig å være bevisst egne holdninger, følelser og handlinger. Vi mener det er særlig viktig å være klar over maktforholdet som ligger i hjelperrollen. Selv om man ønsker likeverdige relasjoner, finnes det alltid en ubalanse i situasjonen, og det viktigste er å være bevisst denne ulikheten. Samtidig forsøker vi å møte mennesker med respekt, ydmykhet og åpenhet for ulike måter å leve livet på.

Vi opplever ikke nødvendigvis at den profesjonelle rollen står i konflikt med egne verdier, så lenge vi klarer å holde fast ved den etiske bevisstheten og yrkesetikken i møte med pasientene. Vi tror også at fagbakgrunnen vår former måten vi møter mennesker på, ved at vi ser helheten rundt pasientene og situasjonene de står i. Det er den enkelte i situasjonen som selvsagt eier opplevelser og vurderinger. Vår jobb er å bidra med refleksjoner når det er ønsket. Etikk er et tema som hele tiden er til stede i arbeidet vårt, både i det enkelte pasientmøtet, i avdelingen og i videreutdanningene (blant annet videreutdanning innen ultralyd for jordmødre) som vi samarbeider med.

Får dere noen form for støtte i arbeidet deres?

Vi har flere former for støtte i arbeidet, blant annet etikkstøtte og samtaler med preste og samtaletjenesten for refleksjon og veiledning. Tilbudet gjør det mulig å drøfte både konkrete saker og mer generelle utfordringer i vårt arbeid. Samtidig opplever vi kollegastøtte, det at vi støtter hverandre og er en del av et tverrfaglig team, som det aller viktigste i det daglige. Det å være to personer med samme profesjonsbakgrunn oppleves spesielt faglig viktig, nyttig og trygt. Vi synes også at den fysiske organiseringen av arbeidsplassen gjør samarbeid og tverrfaglig nærhet lettere. Alle ved senter for fostermedisin er samlokalisert i en egen avdeling. Formell og uformell dialog skjer uten hinder av fysiske eller organisatoriske avstander. Alle faggrupper møtes daglig til felles fagmøter der pasienter og mer generelle tema diskuteres. Denne tilnærming er en stor styrke i arbeidet.

Kan dere si litt om prosessen fra foreldre blir henvist til fosterdiagnostikk til de møter dere?

Det finnes flere ulike innganger til avdelingen i og med at vi har lokal, regional og nasjonal funksjon innen fostermedisin. Noen gravide kommer fordi ultralydjordmor i avdelingen har oppdaget noe som må undersøkes videre av fostermedisiner. Andre gravide blir henvist fra andre sykehus eller fostermedisinsk sentre for videre vurdering hos oss. Noen kommer også fordi vi har nasjonal funksjon innen avansert invasiv behandling. Vi sosionomene kommer vanligvis inn i pasientforløpet når det er avdekket et avvik, eller når leger har gjort et usikkert funn. Ofte introduserer legen oss tidlig i prosessen. På den måten skapes en bro inn til videre oppfølging. Vårt arbeid består av å etablere kontakt og kartlegge behovet for og hvilken type støtte og oppfølging den gravide og familien har behov for. Vi ønsker at alle skal få tilbud om samtaler og oppfølging, uavhengig av type fosteravvik.

Hva er det vanskeligste dere gjør i jobben deres?

Vi vil kanskje ikke beskrive arbeidet som «vanskelig», men det gjør sterkt inntrykk å møte mennesker i livskriser. Samtidig opplever vi at rollen vår handler om å skape trygghet, gi informasjon, normalisere reaksjoner og gjøre situasjonen mer håndterbar.

En stor del av arbeidet handler om å tilpasse oss menneskene vi møter og finne god balanse i samtalene. Vi må hele tiden vurdere hva og hvordan vi kommuniserer hvordan vi skal stille spørsmål og hvordan vi kan møte pasientene på en god måte. Vi er svært bevisste på at både ord, kroppsspråk og væremåte kan få konsekvenser i sårbare situasjoner. Det er en utfordring i hvert pasientmøte. Hensikten er alltid god, håpet er at vi treffer behovet, men av og til kan vi bomme. Vi opplever balansegangen som hårfin, men synes samtidig det er en styrke at vi er to sosionomer og forskjellige som personer. Det gjør at vi kan utfylle hverandre.

Vi mener det er viktig å vite hvor grensene går for eget ansvarsområde, og når det er nødvendig å koble på andre tjenester eller instanser dersom behovet er mer omfattende enn det vi kan bistå med. En viktig del av jobben handler derfor om å skape gode og sømløse overganger, slik at pasientene opplever trygghet og kontinuitet videre i systemet. Vi forsøker også å hjelpe pasientene med å finne egne ressurser, mobilisere støtte i nettverket sitt og gi informasjon, råd og veiledning om strategier for å håndtere situasjonen de står i.

Tone, du jo har jobbet i denne stillingen lenge. Hva synes dere har forandret seg mest fra da dere begynte til nå?

Ytre faktorer som tekniske muligheter innen fostermedisinen er i en utvikling og mye har skjedd på 25 år. Forståelsen og kompetansen innen fostermedisinen har økt. Lovverket har endret seg. Tilbudet til pasientgruppen har endret seg. Også forventningen fra pasientene har endret seg i takt med samfunnsutviklingen og tilgjengelige muligheter og tilbud. Fagmiljøets forventninger har også endret seg. Alt dette påvirker utviklingen innen fagområdet for alle yrkesgruppene som er involverte i det fostermedisinske fagfeltet.

Hva tror dere er bra med fostermedisin?

Ultralyd i svangerskapet og fostermedisin er en nødvendig selvfølgelighet i svangerskapsomsorgen. Det handler om helsen til mor og foster. Det handler om å gjøre vurderinger til det beste for mor og foster. F.eks oppdagelse av tilstander som krever behandling i svangerskapet eller rett etter fødsel, planlegge overflytting til riktig føde- og behandlingssted. Fostermedisin er viktig i et kvinnehelseperspektiv.

Hva vil dere si til foreldre som venter et barn med Downs syndrom?

Noe som er viktig i alle “unormale” svangerskap er å forsøke å skape normalitet midt i kaoset. Selv i krevende og usikre situasjoner tror vi det kan være betydningsfullt å holde fast ved hverdagslige ting og finne små holdepunkter som gir trygghet og stabilitet. Vi legitimerer og rommer både gleden over å skulle få et barn, men også tapet av et “normalt” og “friskt” svangerskap. Når et svangerskap fortsetter, er det viktig å se hele barnet og ikke kun barnets diagnose eller fosteravvik. Når barnet dør i mors mage eller svangerskapet avsluttes på grunn av alvorlige fosteravvik, er det viktig å tillate, anerkjenne tapet og støtte i sorgprosessen, men uten å påføre mer smerte eller skam.

«Rollen vår handler om å skape trygghet, gi informasjon, normalisere reaksjoner og gjøre situasjonen mer håndterbar»

Tone og Linn

Flere artikler