«Systematisk begrepslæring i barneskolen» med Karianne H. Nes
Nb. Vi gjør oppmerksom på at det er litt teknisk trøbbel og dårlig kvalitet i dette opptaket. Hopp frem til 09.45 før Karianne begynner sin presentasjon.
Begynn tidlig
Webinaret starter med litt teknisk trøbbel, men når nettlinjen endelig ble stabil startet Karianne rett på, med å vise en plansje over antall ord barn kan ved 6 års- og 15 års alder.
– “Normal-varierte barn” har cirka 14 000 aktive ord når de begynner på skolen. En 15 åring har 85 000 ord. Generelt sett lærer barna cirka 20 nye ord hver dag på skolen. Det er altså en stor, stor jobb vi skal gjøre for å hjelpe våre “språksvake” barn, sier Karianne.
Hun påpeker at jobben er ekstra viktig fordi språkvansker gjør at barna får en ekstra utfordring med å lære fag.
– For du er avhengig av ord for å lære fag. Det går begge veier. Ikke ta lett på oppgaven med å lære barnet ord og begreper fra første skoledag, sier Karianne. Hun mener barn bør lære mellom 2 – 5 ord hver dag for å ha likeverdig opplæring med andre barn.
Med utgangspunkt i kompetansemål
– Det er så veldig mange begreper som gir så uendelige muligheter for mer læring og likeverdig opplæring, som vi må ha kontroll på. Jeg tenker at kompetansemålene i stor grad sier noe om begrepene som skal læres.
Hun bruker eksempel på et kompetansemål der de skal registrere og tolke spor etter istiden på hjemstedet.
– Og da vil man kanskje tenke at istid er begrepet, men om du skal registrere noe må du faktisk vite ordet registrere. Og du må også vite hva ordet tolke er. Jeg har flere eksempler fra skoler jeg har vært i, der oppgavene på prøver er fylt med ord barna ikke forstår. Barna har kunnskapen, men de forstår ikke spørsmålet. Og det er så frustrerende.
Karianne viser begrepskart fra SDL (+), ordkort med både ord og bilde og en terning med bildekort.
– Ofte er det konkreter for førsteklassingene, som en overgang fra barnehage. Det kan bli for mye med bøker og abstrakt jobbing.
Fra ord til begreper
–Det handler om å både lære innholdet og sette ting i sammenheng. (…) Om man har gjort “definisjonsjobben” i første og andre klasse, så kan man jobbe videre med kategoriseringen i tredje og fjerde klasse. Også kommer anvendelsen og mer dybdeforståelse i sjette og syvende klasse, avhengig av hvor barnet er. Det gjelder å legge grunnlaget og tenke de lange linjene hele veien.
Karianne trekker frem tankekart-appen Popplet der du finner en rekke ressurser og maler, som kan knyttes til kompetansemål. Der kan du sette inn et valgt ord og deretter få ulike maler man kan bruke til å forklare ordet, med symboler og bilder.
Karianne viser frem en rekke eksempler på hvordan datteren Sanna har jobbet med ord. Norsk-perm med ord printet ut fra Popplet og bøker laget i Book Creator. Å ha de printet ut gjør at ordene er med og danner grunnlag for forståelse.
– Alle temaer kommer opp igjen, så da er det helt gull at det man gjør i første og andre klasse blir med videre til tredje og fjerde klasse. Så slipper man å begynne på nytt igjen.
– For våre barn som skal lære seg så mange ord og begreper gjennom hele livet er det viktig å lære seg strategier. Det sparer energi.
Tegn
Karianne snakker videre om tegn og hvordan man kan bygge ut ordforståelsen. For eksempel er tegnet for riktig det samme som etikk. Dermed kan barnet som først lærer ordet riktig, henge knagger på at det handler om hva som er riktig og galt når han/hun lærer ordet etikk senere. Karianne trekker frem Tegnbanken.no og Milla Says som kilder til tegn.
– Det som kan være en utfordring er tegnsetting i småklassene. At man tenker at dette bare er for dette barnet og at tegn bare foregår på grupperommet. Tegnsetting må være i hele klassen. I inkluderingens navn, men også for å tydeliggjøre. Det er flere som forteller at dette har effekt for flere elever.
Planleggingsmøter og vurdering
– Vi har pleid å ha planleggingsmøter hvor lærerne har lagd en oversikt. De har lest igjennom kapittelet og laget et forslag til begreper. Så vet vi foreldre litt hva barnet kan fra før og så blir det en liste med begreper som skal jobbes med de neste ukene. Men man må gjøre det på forhånd. Det er vanskelig for assistenter å ta begrepene rett ut av lufta i undervisningen.
– Systematisk begrepslæring krever planlegging, sier Karianne, også fordi de voksne kanskje må lære seg tegn. – Lag systemer også for å vurdere, så vet man hva barnet kan og hva man må jobbe videre med.
Webinaret er spilt inn i 2020.