Den gode samtalen
Denne teksten er et blogginnlegg, og er ikke skrevet av Downs Syndrom Norge.
Ønsker du å dele dine erfaringer? Da kan du sende det inn her.
Jeg har to barn som ikke er utpreget sosiale. Min sønn med Downs, og hans storesøster. Storesøsteren var ofte lei av hele jentebursdagen etter en time eller to, og ville sende gjestene hjem. Hun trengte ro og tid for seg selv innimellom. Min sønn er også sånn. Ingen av dem er utpreget pratsomme. De har gode venner, men trenger tid for seg selv og kan ha trøbbel med å snakke når noe er vanskelig. For å få dem i tale når noe skurret, eller rett og slett for å få til en rolig og god samtale innimellom, tok jeg dem av og til med på en litt lengre kjøretur. Det er utrolig hva bilkjøring kan gjøre med samtalen – når landskapet bare flyter forbi utenfor, ingen forventer noe av den andre og ingen trenger å se på hverandre. Da sønnen min var yngre brukte vi også Playmo-figurer. Da kom det frem både det ene og det andre om dagen i barnehagen eller på skolen: En Playmo-unge falt ned fra husken og slo seg og gråt, en annen stakk av da de var på tur.
Skriv blogginnlegg du også!
På bloggen vår ønsker vi å høre dine erfaringer og historier. Bli med og la oss sammen skape et mangfoldig bloggsted.
Siste blogginnlegg
Betydningen av å mestre
En gang forsvant han fra den som skulle passe på ham og en annen. Hun som hadde ansvaret, ringte fortvilet til meg. Han var borte.
Bloggteamet om bolig
Vi har spurt fem voksne med Downs syndrom om hvordan de bor, hvorfor det er viktig å ha sitt eget hjem, og hva de liker best med boligen sin.
Nå er jeg klar til å besøke graven til pappa
Min erfaring er at det er bedre å se og høre og delta i det som har med den døde å gjøre, enn å bli skjermet fordi man har en diagnose.
Bidra med din kunnskap
Denne nettsiden er til for å dele kunnskap, erfaringer og innsikt, og vi trenger din hjelp for å gjøre den enda mer kunnskapsrik og verdifull.