Hjem Blogg Bloggteamet om skole

Bloggteamet om skole

Hvordan er det å gå på skole når man har Downs syndrom? Vi har spurt seks voksne med Downs syndrom om hvilke minner de har fra barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Her deler Marit, Robin, Julie, Siri, Emilie og Alexander sine erfaringer.

Denne teksten er et blogginnlegg, og er ikke skrevet av Downs Syndrom Norge.

Ønsker du å dele dine erfaringer? Da kan du sende det inn her.

Marit.

Det jeg likte best med barneskolen var at jeg gikk i klasse med søsteren min, Siri. Det var trygt og fint, og jeg har mange gode minner. På ungdomsskolen var alle i klassen snille mot meg, og jeg traff kjæresten min Robin. På videregående gikk jeg på Hartvik Nissen sammen med mange jeg kjente. Jeg likte veldig godt engelsk og ble flink til å snakke engelsk. Det var gøy å være rødruss med russekort som jeg delte ut, og så var jeg på russebuss og det var gøy. For å trives på skolen er det viktig at hvis noen har lærevansker og trenger mer tid, så må de få det.

Robin.

Fra barneskolen husker jeg Bente som var en hyggelig lærer. På ungdomsskolen gikk jeg sammen med flere jeg kjente med Downs syndrom, og det var gøy. Vi lærte mye, men det var mest gøy og vi lekte ute. På videregående gikk jeg på en fin skole. Vi hadde mange gode lærere og snille elever. Jeg likte best mat-og-helse, matte og gym. Det var også gøy å være rødruss og kjøre russebuss.

Julie

På barneskolen husker jeg at jeg ble mobbet av en gutt som kalte meg mongo, men en lærer hørte det, så da måtte gutten til rektor. Det gikk fint etterpå og jeg ble ikke mobbet mer. På ungdomsskolen fikk jeg mange nye venninner og kjæreste. Det var flinke lærere, jeg var skoleflink, men syntes matte var litt vanskelig. Jeg var litt rampete der og fant på litt tull og tøys. På videregående gikk jeg på Sandaker og hadde gode lærere som hjalp meg. Jeg likte norsk, engelsk, forming, samfunnsfag og gym. Jeg var blåruss og var med på rulling og hadde egne russekort.

Skole er viktig for å få lærdom i de fagene vi ikke kan. Det er viktig med utdannelse slik at vi kan begynne å jobbe. Det er også viktig med gode lærere som ser oss og hører på oss – vi må bli tatt på alvor slik som alle andre. Det er også gøy å få nye venner. Vi som har Downs syndrom vil også ha utdanning og lære nye ting.

Siri

På barneskolen har jeg et fint minne om når jeg traff Alexander, som fortsatt er kjæresten min idag. På ungdomsskolen likte jeg best matte, og lærte Windows Movie Maker og hvordan vi jobbet med PC. På videregående likte jeg best å være sammen med søsteren min, Marit. Jeg var også rødruss, og det var gøy. Skole er viktig fordi jeg er opptatt av å lære nye ting.

Emilie

På barneskolen ble jeg litt mobbet av en gutt, men det var en lærer som så det og snakket med gutten. Jeg kjente ingen, så det var litt skummelt. På ungdomsskolen gikk jeg i klassen til flere som hadde Downs syndrom, og det var hyggelig. Jeg traff kjæresten min der. De fagene jeg likte best var matte og gym. På videregående gikk jeg på Nydalen og Ullern. Alle fagene var viktige, og det krevde mye arbeid å lære nye ting. Jeg ville ikke være russ. Skole er viktig fordi da lærer vi oss nye ting.

Alexander

På barneskolen ble jeg kjent med Siri først, og hun er kjæresten min idag. Så ble jeg kjent med Marit som er søsteren til Siri. På skolen likte jeg best å leke i timen. På ungdomsskolen likte jeg best faget mat-og-helse. Vi hadde snille og strenge lærere. På videregående syntes jeg skole var vanskelig, og jeg var ikke russ. Jeg likte best gym og spansk-timene.

Illustrasjon av menneske som sitter foran en PC

Skriv blogginnlegg du også!

På bloggen vår ønsker vi å høre dine erfaringer og historier. Bli med og la oss sammen skape et mangfoldig bloggsted.

Siste blogginnlegg

Forskjellige sokker

Bidra med din kunnskap

Denne nettsiden er til for å dele kunnskap, erfaringer og innsikt, og vi trenger din hjelp for å gjøre den enda mer kunnskapsrik og verdifull.