Bloggteamet om folkehøyskole
Hvordan er det å gå på folkehøyskole når man har Downs syndrom? Vi har spurt fire voksne med Downs syndrom om hvilke minner de har fra folkehøyskole og hvordan det var å være der. Her deler Julie, Emilie, Siri og Marit sine erfaringer.
Denne teksten er et blogginnlegg, og er ikke skrevet av Downs Syndrom Norge.
Ønsker du å dele dine erfaringer? Da kan du sende det inn her.
Siri.
Jeg har gått på to folkehøyskoler sammen med søsteren min Marit. Vi gikk på Peder Morset og Tonheim folkehøyskole, og jeg likte begge skolene godt. På Tonheim lærte jeg å spille Althorn, også danset vi og sang på Flexilinja. De hadde mye god mat der. Jeg hadde en snill fadder som jeg fant på mye gøy sammen med. Det var litt rart å ikke skulle bo hjemme lenger, men søsteren min Marit var der, og det gjorde det tryggere. Jeg vil anbefale alle å gå på folkehøyskole fordi vi lærte mye bra.
Marit.
Jeg har gått på to folkehøyskoler, først på Peder Morset og så på Tonheim. Jeg likte meg veldig godt på begge skolene, men Tonheim var best, og der gikk jeg på musikklinja og Flexilinja. Jeg lærte å spille Althorn, danse og synge. Jeg lærte å bli mer selvstendig og bodde alene på rom uten tvillingsøsteren min for første gang, men det gikk bra. Jeg storkoste meg og fikk mange nye venner.
Jeg hadde fadder, eller støttekontakt. Det var viktig for meg, og vi hadde mange felles interesser. Det gikk fint å flytte hjemmefra, jeg hadde jo tvillingsøsteren min der og det var trygt. Jeg vil anbefale Tonheim hvis man er glad i dans og musikk. Det lærte jeg mye og ble mer glad i musikk.
Emilie.
Jeg har gått på Valdres folkehøyskole. Det var gøy å gå der, men jeg fikk ikke så mange venner. Jeg var den eneste med Downs syndrom, men jeg hadde to snille faddere som jeg likte. De var også elever på skolen.
Jeg hadde mye hjemlengsel en stund, men det gikk bedre etterhvert. Jeg kan anbefale andre å dra på folkehøyskole – det er mye god mat, felles kvelder, man lærer mye og får bo for seg selv. Det er enkelt å søke om plass på nettet til den skolen du ønsker.
Julie.
Jeg har gått på Grenland i Porsgrunn. Vi lærte mange nye og forskjellige fag. Det var flinke lærere og jeg fikk mange nye venner, og en kjæreste. De godtok meg for den jeg er, og jeg syntes det var veldig hyggelig å gå der.
Jeg hadde en fadder og vi fant på mye gøy sammen. Det var trygt å ha noen å gå til hvis det var noe jeg lurte på. Jeg var litt sjenert i starten, men jeg fikk fort venner som ble som en ny familie, og de har jeg fremdeles som venner.
Jeg har lyst til å anbefale andre å dra på folkehøyskole. Man lærer å bo selvstendig, mestre oppgaver man får, får nye venner, lærdom i nye fag og får en utdanning.
Skriv blogginnlegg du også!
På bloggen vår ønsker vi å høre dine erfaringer og historier. Bli med og la oss sammen skape et mangfoldig bloggsted.
Siste blogginnlegg
Hva betyr det egentlig å være dyktig?
Dyktighet er så dypt inngrodd i vår kultur. Fra vi er små har vi lært å applaudere de raskeste, de smarteste, de eksepsjonelle. Vi oversvømmes av konkurranse og sammenligning. overalt. og helt fra man blir født.
En fars (noe rotete) tanker rundt fødsel og egne fordommer
Da yngste dattera mi ble født falt verden litt sammen. Hun hadde Downs. Jeg kunne se de litt skråstilte øynene med en gang. Hvordan kunne dette skje oss?
Fra utlandet til en liten øy
Å være forelder til er barn med funksjonsnedsettelser er utfordrende i seg selv, og å i tillegg være det på ei lita øy – i utkanten av både kart og system – kan til tider føles helt umulig. Men det er mulig å snu motgang til medgang så lenge man holder fast på håper og kjenner sitt barn.
Bidra med din kunnskap
Denne nettsiden er til for å dele kunnskap, erfaringer og innsikt, og vi trenger din hjelp for å gjøre den enda mer kunnskapsrik og verdifull.