Betydningen av å mestre
Denne teksten er et blogginnlegg, og er ikke skrevet av Downs Syndrom Norge.
Ønsker du å dele dine erfaringer? Da kan du sende det inn her.
Storesøster sa en gang for noen år siden at jeg ikke passet godt nok på min sønn med Downs da han var yngre. Det gjorde jeg, men jeg lot ham også få prøve å mestre en del selv. Og mange av situasjonene hun viste til, hadde sønnen min og jeg øvd på, på forhånd.
En gang forsvant han fra den som skulle passe på ham og en annen, i trengselen etter en stor fotballkamp på Brann Stadion. Hun som hadde ansvaret, ringte fortvilet til meg. Han var borte. Jeg ba henne ta det helt med ro. Og ganske riktig, etter en stund ringte ham meg.
”Hvor er du?” sa jeg.
”Her!” svarte han.
”Hva ser du rundt deg? spurte jeg:
”Et tre.” sa han.
Så gjorde han det vi hadde øvd på. Han ga mobilen til en ungdom som kom forbi, og sånn fikk jeg forklart hvor han var. Beskjeden ble bragt videre, sønnen min ble stående og vente, og ble gjenforent med de andre. Gjett om han var stolt etterpå: ”Mamma, det gikk helt fint. Jeg ordnet opp.»

Skriv blogginnlegg du også!
På bloggen vår ønsker vi å høre dine erfaringer og historier. Bli med og la oss sammen skape et mangfoldig bloggsted.
Siste blogginnlegg

Bloggteamet om bolig
Vi har spurt fem voksne med Downs syndrom om hvordan de bor, hvorfor det er viktig å ha sitt eget hjem, og hva de liker best med boligen sin.

Nå er jeg klar til å besøke graven til pappa
Min erfaring er at det er bedre å se og høre og delta i det som har med den døde å gjøre, enn å bli skjermet fordi man har en diagnose.