Martin fikk med seg familien på internatskole for å lære tegnspråk

For pappa Sigmund er det en skremmende tanke å tenke på hvor lite språk sønnene hadde hatt, og hvilken adferd det hadde medført, om familien ikke hadde begynt å bruke tegnspråk.

Vanskelig med språk

–Martin har helt siden han var liten hatt sen språkutvikling, sier pappa Sigmund. Sammen med mamma Karen og storesøskene Helen og Jakob bor de i Bærum.

Da Martin var 1 år gammel møtte familien en spesialpedagog og en logoped i barnehagen som begge var veiledere i Karlstadmodellen. De var helt tydelige på at Martin og familien måtte bruke tegn til tale. –Vi fikk kveldskurs og begynte med tegn, forteller Sigmund, men det tok allikevel litt tid før Martin begynte med dette på egen hånd.

40 uker med tegnskole

Da Martin var to år ønsket familien å utvikle språket hans mer og fant frem til skoletilbudet Signo. Signo er en ideell stiftelse som tilbyr skole, arbeid og helse- og omsorgstjenester til døve, hørselshemmede og døvblinde. Man søker om deltagelse via Statped.

Martin fikk plass på skoleplass i Andebu i Vestfold – og det gjorde også resten av familien. Med egne kursløp for de med språkvansker, for foreldre og for søsken, dro familien på internatskolen for å lære seg å bli tegnspråklige. –Vi fikk godkjent kommunikasjonskurset for familier gjennom NAV, med totalt 40 uker opplæring frem til Martin blir 16 år, forteller Sigmund. I begynnelsen var det 4 uker i året, nå er det 3 uker. Da pakker de koffertene alle sammen og reiser til Andebu.

–For oss er det ikke bare blitt en språkskole, men også en veldig hyggelig møteplass der vi treffer andre familier i samme situasjon. De følger også samme opplegg som oss, så det er de samme familiene vi møter igjen og igjen. Det gjør at vi vokser og lærer sammen, noe som gir en veldig fin ramme for både barna, søsken og oss voksene. Vi gleder oss til å dra tilbake.

Uvant å snakke med hendene

Sigmund forteller at det i starten var uvant å bruke hendene til å snakke med, men når man først kommer inn i det, går det lettere. Etter en uke på Signo, der de hadde brukt tegn hele tiden, var det vanskelig å la være. Han ler og forteller at han faktisk har brukt tegnspråk i jobbsammenheng også, når han har møtt folk der kommunikasjon er vanskelig på grunn av ulike språk – da er tegnspråk ofte en universelle og intuitiv måte å kommunisere på.

–Signo er et tegnspråkkurs og ikke det samme som tegn til tale, forklarer Sigmund, men vi bruke det som det. Tegnspråk har egentlig sin egen syntaks. Det settes ikke sammen slik man setter sammen en setning i vanlig tale. Vi opplever det som mye mer effektiv enn talespråket, for når du først har kroppsspråket er det så mye du kan uttrykke med det. For eksempel gradbøyer vi adjektivene våre i talen for å vise styrke, mens i tegnspråk viser vi det med kroppsspråket.

Inkluderende

En annen fordel med tegnspråk er at det tar lenger tid å gjøre tegnene enn å snakke. Det gjør at man setter ned tempoet, vender seg mot den man snakker til og blir tydeligere. Dermed blir det mye letter å oppfatte hva som blir sagt.

– Vi bruker ikke tegn til tale om ikke Martin er der, da er det mye mer effektivt å snakke uten. Men med Martin til stedet må det språklige forgå på hans premisser for at han skal bli inkludert og ikke ekskludert. Det betyr at vi bruker tegn når vi snakker rundt middagsbordet selv om vi ikke snakker direkte med Martin. Da blir tempoet satt ned og han kan få med seg det vi snakker om og komme med kommentarer.

I dag bruker familien en kombinasjon av tegn og tale stort sett hele tiden. Ved å gjøre dette fanger de opp Martins oppmerksomhet mye lettere og bedre. –Mange med Downs har et dårlig auditivt minne, sier Sigmund, –de husker bare de siste ordene. Når man legger til det visuelle er det mye letter å forstå og huske.

Språket som forandrer adferden

Martin har vanskelig for å få uttrykket seg om han ikke bruker tegn. Han forstår det meste, og svarer gjerne på ja og nei spørsmål, men han blir frustrert over tid om han ikke får uttrykket seg. Nettopp derfor tror Sigmund at Martin ville hatt svært lite språk og en vanskelig adferd om det ikke hadde vært for tegnene. De tillater han å uttrykke seg og være en del av en samtale.

–Det er nesten en skremmende tanke å tenke hvor vi hadde vært om vi ikke var blitt inspirert til å bruke tegn til tale, sier Sigmund ettertenksomt, –Så det skal vi fortsette med! Selv om talespråket hans blir mer og mer tydelig, er den visuelle støtten viktig.

Martin går nå i tredje klasse og har en spesialpedagog som er flytende i tegnspråk. Hun bidrar til å lære tegn til assistenter og de andre på skolen. I tillegg har familien nettverksmøte hver 6 uke med påfølgende tegnekurs med spesialpedagog. –Dette er gull for oss og for resten av gjengen som også blir veldig entusiastiske for å lære mer, smiler pappa Sigmund.  I nettverksmøtene inviterer de også med klassekamerater, venner, andre familier – ja alle som vil lære og bidra til en enklere hverdag for Martin. –Det fascinerende hvor utrolig fort de barna som deltar lærer!

Relaterte saker

Relaterte temasider