Informasjon om hjelpemidler

Gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen kan det søkes om mange forskjellige hjelpemidler til praktisk bruk i hverdagen eller i ulike aktiviteter. Det vil være store individuelle variasjoner i hva barn med Downs syndrom trenger. Noen vil ha nytte av ulike hjelpemidler til bruk på flere områder, mens andre ikke har dette behovet. Foreldre er også forskjellige, og mens noen ønsker minst mulig «ekstra» for sitt barn, synes andre det er helt greit med mer utstyr.

For å kunne søke om hjelpemidler må personen ha en varig (over to år) og vesentlig redusert funksjonsevne. Hver søknad blir behandlet individuelt ut i fra personens funksjon. Siden alle er forskjellige er det funksjonsnivået, og ikke diagnosen, som avgjør hvilke hjelpemidler som blir innvilget. 

Det er et stort utvalgt av hjelpemidler. Det finnes ingen komplett oversikt over alle hjelpemidler det kan søkes om, men i Hjelpemiddeldatabasen finnes mange av dem; https://www.hjelpemiddeldatabasen.no/

NAV dekker ikke alle hjelpemidlene som finnes i Hjelpemiddeldatabasen. For det første trenger alle små og større barn vanlig utstyr som stellebord, barnestol, sykkel og akebrett. Et hjelpemiddel fra NAV Hjelpemiddelsentralen kan først og fremst søkes dersom barnet har behov for andre produkter enn det som finnes i vanlige butikker (for eksempel stol eller akebrett med ekstra støtte eller et ganghjelpemiddel).

Det samme gjelder dersom barnet har behov for produkter utover det som er vanlig for alder (for eksempel vogn eller stellebord ved 4-5 årsalder). Det kan også søkes om støtte til ekstrautstyr til hjelpemidler kjøpt på det ordinære markedet, eller til nødvendig tilpasning for å kunne ta hjelpemidlet i bruk. I tillegg må NAV Hjelpemiddelsentralen forholde seg til såkalte rammeavtaler, som betyr at enkelte produkter er prisforhandlet og skal prioriteres hvis det dekker søkerens behov.

Rammeavtaler

NAV kjøper og eier produkter som formidles gjennom Hjelpemiddelsentralen. På noen produktområder inngår NAV rammeavtaler med leverandørene. Ved søknad om hjelpemidler må det tas utgangspunkt i den aktuelle rammeavtalen for det produktet. Innenfor mange hjelpemiddelområder er produktene i rammeavtalen rangerte (for eksempel stoler). Da skal alltid det høyest rangerte produktet vurderes først. Dersom dette produktet ikke kan dekke behovet til søkeren, må neste produkt på listen vurderes og så videre. Dersom det er nødvendig å velge lavere rangerte produkter for å dekke behovet til søkeren, må det begrunnes i søknaden. Helsetjenesten i kommunen eller NAV Hjelpemiddelsentralen har oversikt over hvilke produkter som inngår i de ulike rammeavtalene.

Dersom man velger å søke om et hjelpemiddel bør det være en klar hensikt med anskaffelsen og en plan for hvor og hvordan det skal brukes. Hjelpemidler som står i boden er lite nyttig. Hjelpemidlet kan for eksempel brukes med mål om økt selvstendighet i hverdagen, for å fremme aktivitet og/ eller deltakelse, eller som trening/ stimulering. Det er viktig at søknaden er godt formulert, der behovet for hjelpemidlet kommer tydelig fram.   

Foreldre/ foresatte må signere søknaden. Det er vanlig at hjelpemidlet søkes sammen med aktuelle fagpersoner i kommunen (for eksempel ergoterapeut, fysioterapeut eller spesialpedagog). De kan være med å drøfte behovet for hjelpemidler, samt formulere søknaden. Fagpersoner i kommunen har ofte god oversikt over hvilke hjelpemidler som finnes, og sammen med Hjelpemiddelsentralen kan det gis gode råde om hvilke hjelpemidler barnet trenger. Det er også kommunen som har ansvaret for å gi nødvendig opplæring i bruk av hjelpemidlet.

Hjelpemidler det kan være aktuelt å søke til barn med Downs syndrom

Happy strap: Dette er en bekken- og hoftesele, der hensikten er å begrense overbevegeligheten i hofteleddene (spesielt abduksjon), slik at barnet oppnår økt stabilitet og kontroll. Det er mest aktuelt å prøve ut Happy strap når barnet begynner å bevege seg opp mot tyngdekraften i sittende, knestående, firfotstående og stående utgangsstillinger.

Bamseprodukter: Dette er klosser/ faste puter i ulike størrelser som kan brukes som støtte i lek og motorisk stimulering de to-tre første leveårene. Det kan være en skråpute som gjør det enklere å ligge på magen, eller klosser som kan brukes som støtte når barnet skal øve på å stå i firfotstående, knestående eller stående stilling. Klossene er faste, men i et mykt materiale med god friksjon. Dette gjør de trygge å stå inntil og gode å støtte seg til. Noen foreldre synes det er like greit å bruke sofaputene til støtte når barnet vil øve seg på å stå.

Spesialtilpasset stol/ aktivitetsstol: God sittestilling er avgjørende når barnet skal spise eller gjøre finmotoriske aktiviteter. Mange barn sitter godt i en barnestol med fotstøtte eller i en tripp trapp stol, mens andre trenger mer støtte. Det finnes flere aktivitetsstoler på markedet i ulike størrelser og med forskjellig grad av støtte. Noen trenger stol både hjemme og i barnehagen/ på skolen.

Ganghjelpemiddel: Barn med Downs syndrom lærer seg å gå uten ganghjelpemiddel, men for noen kan det være et nyttig trenings- og aktivitetshjelpemiddel i påvente av selvstendig gangfunksjon. Dette kan gi barnet flere muligheter for variasjon i aktiviteter, og mer tid i oppreiste stillinger. Barnet kan også bli mer selvstendig i lek og forflytning.  

Ståstativ: Et ståstativ gir ekstra støtte i stående posisjon, og kan for eksempel være aktuelt dersom barnet trenger ekstra tid på å lære seg å gå. Da kan et enkelt ståstativ brukes som en alternativ utgangsstilling i ulike aktiviteter, samtidig som barnet øver seg på å stå korrigert med tyngde på føttene.

Sykkel: Når det gjelder sykler finnes mange muligheter; trehjulssykkel, tohjulssykkel, sparkesykkel, påhengsykkel, sykkelvogn eller tandemsykkel. Det kan også søkes om støttehjul til vanlig sykkel. Noen hjelpemiddelsentraler har egne sykkeldager på våren, da kan man se og prøve ulike sykler. Mange (større) sykler har også mulighet for hjelpemotor, slik at det er lettere å sykle større avstander og å komme seg opp bakker.

Flere barn trenger ikke spesialtilpasset sykkel, men bruker vanlig trehjulssykkel, sparkesykkel eller balanse/ – løpesykkel. Balanse/ -løpesykkel til større barn kan lages ved å fjerne pedalene på en sykkel i egnet størrelse.

Akebrett: Mange barn setter stor pris på fart og spenning, og et akebrett med ekstra støtte kan gi større muligheter for uteaktivitet de første årene. Det finnes akebrett med plass til ett barn, eller større snowracere hvor det også er plass til et søsken eller en voksen. Det finnes også flere ulike hjelpemidler til bruk på langrenn eller i alpinbakken.

Flyte/ – badehjelpemiddel: Det finnes svømmevester, svømmedrakt, svømmebelter og andre flytehjelpemidler. Noen trenger også spesialtilpasset kontinent badebukse.

Vogn: Dersom barnet har behov for ekstra støtte i vognen kan det søkes om spesialtilpasset vogn. Trenger barnet å bruke vogn lengre enn det som er vanlig kan det også søkes om større vogner.

Spising/ munnmotorisk stimulering: Det finnes ulike hjelpemidler for å gjøre det enklere å spise og drikke, samt for å trene munnmotorisk funksjon. Logoped, spesialpedagog eller fysioterapeut kan gi råd om dette.

Seng/ reiseseng: Kanskje har barnet etter hvert behov for en større sprinkelseng, eller en reiseseng med «telt» slik at barnet ikke kan stå opp og gå seg en tur om natten.

Vektdyne/ kuledyne: Noen foreldre erfarer at barnet får bedre nattesøvn med en vektdyne. Tidligere kunne dette søkes gjennom NAV, men dette er ikke lenger mulig. Flere forhandlere selger nå vektdyner til en rimelig pris.

Til badet: Aktuelle hjelpemidler kan være hev-senk stellebord, dusj-/ badestol eller dosete/ -stol.

Bilstol: Små barn bruker vanligvis bilstoler som selges på det ordinære markedet. Noen barn trenger fortsatt en del støtte når de blir eldre, og da kan det søkes om sete gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen. Noen barn er også «eksperter» på å komme seg ut av bilbelter, og kan ha behov for sete med 5-punktssele lengre enn andre barn. Det finnes ulike løsninger for sikring i bil, og Hjelpemiddelsentralen kan gi råd rundt dette.

Varmehjelpemidler: Det finnes både varmevotter, varmesokker og varmesåler. Det kan søkes til personer som har vesentlig og varig innskrenket funksjonsevne på grunn av blodåresammentrekninger i fingrer eller tær utløst av kulde. Erfaringsvis har det vært vanskelig å få innvilget varmehjelpemidler de siste årene (det er ikke «nok» å fryse på hender og føtter). Ved søknad om varmehjelpemidler skal det alltid foreligge en anbefaling med diagnose fra lege.

Tilskuddsordning for rimelige hjelpemidler (småhjelpemidler): Det kan søkes om tilskudd for å dekke ekstrautgifter til småhjelpemidler som ikke er en del av hjelpemiddelsentralens sortiment. Dette kan for eksempel være utstyr som brukes til å lage mat, spise og drikke, eller utstyr til påkledning og hygiene.

Søknaden må beskrive funksjonsproblemene og gi en begrunnelse for hvorfor det er nødvendig med småhjelpemidler for å fungere i dagliglivet. Søkeren må selv kjøpe produktene, og det kan søkes om nytt tilskudd etter fire år. Pr. 01.01.21 er tilskuddet maksimalt kroner 2020,-

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Aktivitetshjelpemidler kan gis til personer med nedsatt funksjonsevne for at de skal kunne delta i fysisk aktivitet. Det må betales en egenandel på ti prosent av kjøpesummen for hjelpemidlet. Egenandelen skal maksimalt tilsvare 4 000 kroner per hjelpemiddel.

Det er ingen egenandel ved spesialtilpasning av ordinært utstyr. Det er heller ingen egenandel ved reparasjon av utlånt aktivitetshjelpemiddel.

Relaterte saker

Relaterte temaer