«Samtaler rundt billedbøker» med Liv Inger Engevik
Hvordan drive språklig og kognitiv stimulering gjennom dialog? Hvordan kan bildebøker øke vokabularet? Spørsmålene var utgangspunktet for webinaret som ble avholdt i mai 2020. Liv Inger Engevik, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet og tidligere postdoktor ved UiO, fortalte om bruken av bildebøker i språktrening og om funnene de har gjort så langt i DSL+ prosjektet.
DSL+ / The Down Syndrome Language Plus Project
Webinaret, som ble ledet av Karianne Hjørnevik Nes, startet med presentasjon av Liv Inger Engevik. Hun har vært spesialpedagog i skolen og begynte deretter som forsker ved Universitetet i Oslo. Der ble hun med i DSL+ prosjektet, der to årskull av førsteklassinger deltok i et språkprosjekt. – Vi driver fortsatt å analysere disse dataene før vi kan publisere det vi mener er veldig lovende funn, starter Liv Inger.
– Som en del av dette tiltaket var bruk av bildebøkene viktig, som en av flere komponenter. Det er bildebøkene og dialogen rundt bildebøkene jeg nå skal fortelle dere litt mer om. Om hvordan vi jobber med, og hvordan vi ser fremskritt hos elevene
Bakgrunnen for DSL+ prosjektet er at språket har en enorm stor påvirkning på læring og utvikling hos barn med Downs syndrom. – Det viser seg at særlig vokabularet er en nøkkelferdighet i språket vårt. Derfor ville vi lage et tiltak som spesifikt jobbet med å utvikle bredde og dybde i vokalbularet til barn med Downs syndrom.
Bildebøker som utgangspunkt for samtale
Liv Inger forteller videre om hvordan DLS+ prosjektet foregikk i klasserommene, både individuelt på iPad og i samspill med andre.
– Når de jobbet individuelt hadde de iPaden med DSL+ appen. Appen var todelt: de hadde “ukens billedbok”. Det var en historie de jobbet med den uken, basert på de nøkkelordene vi hadde bestemt at de skulle jobbe med.
Basert på den bildeboken de hadde lest på iPaden, jobbet de videre med treningsoppgaver i fysiske omgivelser og sammen med andre, der de øvet med ordene mer spesifikt. De skulle putte ordene i rett kategori, bøye de eller uttale de. – Det gikk på alle mulige språklige aspekter som vi vet de trenger å trene på for å ta ordene i bruk.
– Ordene de trente på mestret de i større grad i tiltaksguppene enn i kontrollgruppene , når vi har testet de før og etterpå. Så vi ser at dette har fungert og har en direkte verdi på ordene de har jobbet med, forteller forskeren.
Et engasjerende læringsverktøy
Liv Inger forteller videre om bildebøker og viser eksempelet med boka “Lisa er redd for monster”. – Det handler ikke bare å lære ungen hva et monster er eller hva man skal lære av et monster. Men vi hadde ambisjoner om å få barna med på et høyere resonnement basert på bildene. “Se på den jenta, hun har en lommelykt. Hva tror du at hun skal? Se på skyggene bak der, og se på ansiktet hennes. Hvorfor ser hun sånn ut?”
– Vi hadde opplæring av alle lærerne om hvordan de skulle bruke appen vår. Det er jo et opplæringsverktøy som skal brukes for å stimulere samtalene, ikke en app barna skal sitte med alene, forteller hun. Hun viser også frem en liten bok som lærerne hadde ved siden av appen, med spørsmål de kunne bruke for å sette i gang samtalen.
– Et viktig poeng i forskning på bilde boklesing er at aktivitet fra elevens side er det som i størst mulig grad fremmer muntlige språkferdigheter. Det å sitte passivt å sitte å høre på høytlesning er ikke den mest effektive metoden. Det med dialogisk lesning, ved å prøve å få ungene med og få de til å fortelle selv, er det vi prøver å få til.
Tydelige forbedring med bildebøker
Videre snakker Karianne og Liv Inger om hvordan forskere koder spørsmålene og svarene mellom elevene og pedagogene, og lager skripter over samtalene. De bruker skriptene til å se fremgangen hos elevene.
– Det som er gledelig er at gruppe én, de som hadde de svakeste ferdighetene i utgangspunktet, hadde den største fremgangen. Både på lavt nivå og høyt nivå, sier Liv Inger Engevik.
Hun anbefaler alle å følge med på publikasjoner som vil komme fremover på bloggen til prosjektet (http://dslplusproject.blogspot.com/). De håper at dette læringstilbudet vil komme flere til gode, i en pedagogisk setting. – Og i stedet for å ha lange økter sjeldent, så øv i korte økter daglig, oppfordrer Engevik til slutt.
Karianne Hjørnevik Nes avslutter samtalen ved å snakke litt om sosial effekt og hvordan man kan trene på språk selv.
Liv Inger Engevik lover å komme tilbake med endelige resultater fra hele prosjektet når det er klart og med webinar om ekspressiv språktrening til høsten.
Webinaret ble innspillt i 2020.