Hjem Spørsmål og svar Hvordan tilrettelegge i barnehagen?

Hvordan tilrettelegge i barnehagen?

Hei. Hvordan kan barnehagen tilrettelegge for at sønnen vår med Downs syndrom skal trives og lære? Tips til barnehagestart?

Gratulerer med barnehagebarn!

Barn med Downs syndrom kan delta i barnehage på lik linje med andre barn. Mange får det bedre i barnehagen hvis det gjøres noen tilpasninger. Tilpasningene som gjøres for barn med Downs syndrom er bra for alle barn. Barn med Downs syndrom er veldig forskjellige, men er først og fremst barn som alle andre barn. Barn trenger å få være en del av fellesskapet, bli kjent med andre, leke og lære.
 
For barnehagen er det viktig å ha en åpen holdning og gjøre barnehagen så inkluderende og tilgjengelig som mulig. 
 
Før barnet starter i barnehagen er det viktig å innlede et tett samarbeid med hjemmet til barnet og med andre instanser som jobber med barnet, Dette kan være ppt, spesialpedagog, logoped, fysioterapeut, ergoterapeut og andre fagpersoner. Familier blir oftest eksperter på egne barn. Familien kjenner barnet godt og vet hva barnet trenger og blir derfor en viktig samarbeidspartner i målarbeidet. Sammen kan vi legge til rette for at barnet får en meningsfull og aktiv barnehagedag med mye mestringsglede. 

Mange barn med Downs syndrom trenger Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i form av tegn til tale, symboler og etterhvert skrift. Det er aldri for tidlig å begynne med ASK, og barnehagen bør hele tiden være et skritt foran barnet i språkutvikling. 
 
Mange barn med Downs syndrom trenger ekstra oversikt over dagen sin og kan ha nytte av en dagsplan. Dette kan være en en visuell fremstilling av hva som er det neste som skjer, for eksempel bilder eller symboler. Mange liker også å være litt forberedt,  og det er viktig å snakke både med barnet og hjemmet om hva som skal skje. Det er særlig viktig å forberede på dager som bryter med rutinen. Barnet kan forberedes med bilder, symboler, konkreter og tegn til tale. Hvis hjemmet får beskjed i god tid, kan også de være med å forklare og forberede barnet. 
 
Noen barn med Downs syndrom begynner senere å gå enn andre barn, da er det viktig å tilpasse aktiviteter og turer slik at alle barn kan være med. Mange barn med Downs syndrom kan ha større utfordringer med motorikken enn andre barn. Både finmotorikk (å perle) og grovmotorikk (å klatre i klatrestativet). Det hjelper å øve og det hjelper å ha gode rollemodeller. Det er fint å få så mange repetisjoner som barnet trenger, sammen med andre barn og voksne.
   
De fleste barn Downs syndrom er hypotone altså har de svakere muskeltonus enn andre barn og trenger derfor flere erfaringer og mer øvelse med å gripe objekter og koordinere bevegelsene.

Noen barn med Downs syndrom er vare for lyder og trenger å leke og å være i roligere omgivelser noen perioder i løpet av dagen. Det er fint å få leke i mindre grupper og mange har glede og nytte av voksenstøtte i leken. Den voksne må vurdere hvor tett på leken og hvor delaktig det er nødvendig å være. For de fleste er det ikke nødvendig med mye tid alene på et grupperom. Det kan være nyttig å være i mindre gruppe dersom det skal øves på noe nytt, før det skal øves og brukes sammen med andre.
 
Noen barn med Downs syndrom har nedsatt syn og selv om barnet har briller, så kompenserer ikke brillen fullt ut. Dette må barnehagen ta hensyn til for eksempel med å vise ting litt ekstra nærme i samlingsstund og ellers , eller lage illustrasjoner /oppslag med ekstra kontraster. 
 
Noen barn med Downs syndrom har nedsatt hørsel og noen har hørerapparat. Å ha nedsatt hørsel er krevende og slitsomt. Det er viktig å være oppmerksom på dette i kommunikasjon med barnet for eksempel når det gis beskjeder eller når det fortelles eventyr. Tegn til tale vil være til god hjelp.

Jeg vil anbefale boken «Downs syndrom – de første årene» og STATPED sine ressurser om barnehage.

Downs syndrom – De første årene – Skauge Forlag
Barnehage | statped.no

Med vennlig hilsen Karen – Fagrådsmedlem i Downs Syndrom Norge
Karen Synnes – lektor og pedagog, fagrådsmedlem DSN

Erfaringssvar

Spør om Downs besvares av både fagfolk og folk med erfaring fra livet med Downs syndrom. Under finner du svar fra de med egen erfaring.

Svar fra mor til datter med Downs syndrom:

Vi hadde et møte med styrer i barnehagen, ped.leder, assistent og PPT i mai før frøkna skulle begynne i barnehagen (starta i august). Vi avtalte bl.a. tidlig tilvenning som vi starta med rett etter møtet. Vi var da innom bhg 2t hver onsdag frem til bhgstart. Var da innom når det var sovetid hos de barna hun skulle begynne med da det var rolig på avdelinga, fikk da bli kjent med rommet, lydene, luktene, lekene, de ansatte, assient osv. Etter 1-1,5t time begynte noen av barna og våkne, da lekte hun med dem. Jeg var sammen med henne hele tiden. Fin mulighet for alle parter og bli kjent med hverandre. Vi var også der en del på helg og lekte på uteområdet. Var null stress når det var bhgoppstart, hun var klar til å være alene fra dag 1.

Ellers må ppt utarbeide en sakkyndig vurdering som blir lagt til grunn ift både assistent- og spes.ped. timer. I tillegg har vi fysioterapi og logoped. Starta med fysio, logoped og spes.ped. før barnehageoppstart.

Barnehagen kan legge til rette ift kommunikasjon (ASK, NMT), dele opp barnegruppa i mindre gruppe, fins også mange gode hjelpemidler. Utetid har vist seg og hatt skjermende effekt til vår frøken (mindre støy, lyden blir ikke «fanga» i rommet) så gruppa er ute så ofte de kan.

Svar fra mor til datter med Downs syndrom:



Det er ulike måte å tilpasse på ihht vedtak og behov i barnehagen. For noen vil tilpassing for alle barn også være nok tilpasning for barnet med Downs syndrom. Alle barn i barnehagealder liker godt struktur og visualisering. Tydelig samlingsstund i plenum med tegn til tale og ask, kan også være tilpasning til den enkelte.

Er det behov for tilpasning i forhold til det motoriske og generelt samspill i løpet av barnehagedagen, kan barnehagen søke ekstra ressurs til dette. Det er sakkyndig vurdering fra Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) som barnehagen bruker til å fatte vedtak for spesialpedagogisk hjelp. Sakkyndig vurdering kommer ofte med en anbefaling også. Det skal god argumentasjon til fra barnehagen for å gå i mot sakkyndig vurdering.

Ha gjerne et møte med barnehagen noen måneder før oppstart for å forklare situasjonen og behovet. PPT bør også være med på dette møtet.

Ellers anbefaler jeg å bruke god tid, det gjelder for alle barn. Man bør planlegge godt i forkant med avspasering eller feriedager til gode for å kunne gi en rolig start.  

Vi trenger deg som medlem!

Er du ikke medlem? Vårt unike kunnskapsfelleskap trenger din støtte. Sammen gjør vi samfunnet sterkere, klokere og mer fargerikt. Vår stemme høres bedre med deg med på laget, så bli medlem i dag og støtt felleskapet.

Relaterte saker

Relaterte temaer