Hva er dårlig representasjon for mennesker med Downs syndrom?
Hva er dårlig representasjon for mennesker med Downs syndrom?
Anonym
Tusen takk for et veldig interessant og viktig spørsmål! Jeg har valgt å besvare spørsmålet ved å 1) Skrive litt om hva representasjon er, 2) Skrive litt om hvorfor representasjon er viktig, 3) Oppsummere utvalgt forskning om Downs Syndrom og representasjon, og 4) Gi en huskeliste for representasjon.
Hva er representasjon?
Representasjon forstås ofte som hvordan ulike grupper blir fremstilt i media, kunst og kultur. Temaet har de siste årene blitt diskutert i lys av ulike marginaliserte gruppers erfaringer, blant annet mennesker med funksjonshemming. I disse diskusjonene kalles noe for dårlig representasjon hvis det som formidles ikke er sant, er lite nyansert, opprettholder eller skaper stereotypier og fordommer. I motsetning til dårlig representasjon, kalles noe for god representasjon når den bidrar til å vise et mangfold av erfaringer, tema og historier. God representasjon handler da også om å søke å unngå sensasjonalisme, eller forsterking av stereotypier og fordommer.
Hvorfor er representasjon viktig?
Vi finner representasjoner i media, kunst og kultur, i alt det vi leser eller ser på. For å forklare hvordan representasjoner kan påvirke oss kan vi tenke på dem som speil, eller som noe vi speiler oss i. Hvis speilet vi ser i reflekterer et feilaktig, stereotypisk eller fordomsfullt bilde påvirker dette hvordan vi ser på oss selv og andre. Hvis speilet, eller representasjonene, viser et feilaktig bilde, kan dette føre til at diskriminerende holdninger og barrierer i samfunnet skapes og opprettholdes, eller at enkeltmennesker føler seg misforstått eller mindre verdt.
Representasjon og Downs syndrom
Internasjonalt har det blitt gjennomført noe forskning som omhandler Downs Syndrom og representasjon, blant annet med fokus på media og litteratur. Denne forskningen vektlegger at det særlig er noen stereotypier og fordommer om Downs Syndrom som opprettholdes og forsterkes i populærkulturen – altså i de kanalene som folk flest får sin informasjon og underholdning.
En typisk stereotypi om Downs Syndrom er at alle som har Downs Syndrom alltid er glade. En typisk fordom mot mennesker med Downs Syndrom er at de ikke kan leve fullverdige liv.
Mange saker som skrives om Downs Syndrom kan også oppleves som sensasjonelle, de er skrevet med mål om å få klikk, for å røre eller inspirere leseren, de viser ikke livet slik det leves, og er ikke laget på mennesker med Downs Syndrom sine premisser.
Forskningen understreker også at selv om det finnes flere, og mer varierte fortellinger om Downs Syndrom i offentligheten nå enn før, er det stadig et behov for enda flere og mer varierte fortellinger. Fortsatt er det slik at mennesker med Downs Syndrom ofte blir ekskludert fra media, kunst og kultur. Det blir skrevet svært få saker om Downs Syndrom, og mennesker med Downs Syndrom blir ikke hørt eller invitert med i majoriteten av det som produseres. Dårlig representasjon handler dermed også om fraværet av fremstillinger og fortellinger.
Huskeliste for representasjon
Hvis du er journalist og ønsker å bidra til at mennesker med Downs Syndrom blir representert på en god måte i media kan du å spørre deg disse spørsmålene når du skriver:
Har saken et sensasjonelt preg? Hvis ja, så bidrar du til dårlig representasjon.
Er Downs Syndrom beskrevet stereotypisk? Hvis ja, så bidrar du til dårlig representasjon.
Underbygger eller forsterker du fordommer mot Downs syndrom? Hvis ja, så bidrar du til dårlig representasjon.
Bidrar saken til varierte og nyanserte fortellinger om Downs Syndrom? Hvis ja, så bidrar du til god representasjon.
Formidler du om Downs syndrom på en veloverveid, informert og sensitiv måte? Hvis ja, så bidrar du til god representasjon.
Er mennesker med Downs Syndrom invitert til å si sin mening om saken? Hvis ja, så bidrar du absolutt til god representasjon.
Med vennlig hilsen Eva-Mari
P. S Når jeg har skrevet denne saken har jeg støttet meg på utvalgt forskningslitteratur identifisert via frihåndssøk i Google Scholar, som «The media love the artificial versions of what’s going on»: Media (mis) representations of Down’s Syndrom, skrevet av Thomas, publisert i The British journal of sociology (2021). Jeg har også støttet meg på Jan Grues bok Kroppsspråk – fremstillinger av funksjonshemming i kultur og samfunn (2014).
Hva er representasjon?
Representasjon forstås ofte som hvordan ulike grupper blir fremstilt i media, kunst og kultur. Temaet har de siste årene blitt diskutert i lys av ulike marginaliserte gruppers erfaringer, blant annet mennesker med funksjonshemming. I disse diskusjonene kalles noe for dårlig representasjon hvis det som formidles ikke er sant, er lite nyansert, opprettholder eller skaper stereotypier og fordommer. I motsetning til dårlig representasjon, kalles noe for god representasjon når den bidrar til å vise et mangfold av erfaringer, tema og historier. God representasjon handler da også om å søke å unngå sensasjonalisme, eller forsterking av stereotypier og fordommer.
Hvorfor er representasjon viktig?
Vi finner representasjoner i media, kunst og kultur, i alt det vi leser eller ser på. For å forklare hvordan representasjoner kan påvirke oss kan vi tenke på dem som speil, eller som noe vi speiler oss i. Hvis speilet vi ser i reflekterer et feilaktig, stereotypisk eller fordomsfullt bilde påvirker dette hvordan vi ser på oss selv og andre. Hvis speilet, eller representasjonene, viser et feilaktig bilde, kan dette føre til at diskriminerende holdninger og barrierer i samfunnet skapes og opprettholdes, eller at enkeltmennesker føler seg misforstått eller mindre verdt.
Representasjon og Downs syndrom
Internasjonalt har det blitt gjennomført noe forskning som omhandler Downs Syndrom og representasjon, blant annet med fokus på media og litteratur. Denne forskningen vektlegger at det særlig er noen stereotypier og fordommer om Downs Syndrom som opprettholdes og forsterkes i populærkulturen – altså i de kanalene som folk flest får sin informasjon og underholdning.
En typisk stereotypi om Downs Syndrom er at alle som har Downs Syndrom alltid er glade. En typisk fordom mot mennesker med Downs Syndrom er at de ikke kan leve fullverdige liv.
Mange saker som skrives om Downs Syndrom kan også oppleves som sensasjonelle, de er skrevet med mål om å få klikk, for å røre eller inspirere leseren, de viser ikke livet slik det leves, og er ikke laget på mennesker med Downs Syndrom sine premisser.
Forskningen understreker også at selv om det finnes flere, og mer varierte fortellinger om Downs Syndrom i offentligheten nå enn før, er det stadig et behov for enda flere og mer varierte fortellinger. Fortsatt er det slik at mennesker med Downs Syndrom ofte blir ekskludert fra media, kunst og kultur. Det blir skrevet svært få saker om Downs Syndrom, og mennesker med Downs Syndrom blir ikke hørt eller invitert med i majoriteten av det som produseres. Dårlig representasjon handler dermed også om fraværet av fremstillinger og fortellinger.
Huskeliste for representasjon
Hvis du er journalist og ønsker å bidra til at mennesker med Downs Syndrom blir representert på en god måte i media kan du å spørre deg disse spørsmålene når du skriver:
Har saken et sensasjonelt preg? Hvis ja, så bidrar du til dårlig representasjon.
Er Downs Syndrom beskrevet stereotypisk? Hvis ja, så bidrar du til dårlig representasjon.
Underbygger eller forsterker du fordommer mot Downs syndrom? Hvis ja, så bidrar du til dårlig representasjon.
Bidrar saken til varierte og nyanserte fortellinger om Downs Syndrom? Hvis ja, så bidrar du til god representasjon.
Formidler du om Downs syndrom på en veloverveid, informert og sensitiv måte? Hvis ja, så bidrar du til god representasjon.
Er mennesker med Downs Syndrom invitert til å si sin mening om saken? Hvis ja, så bidrar du absolutt til god representasjon.
Med vennlig hilsen Eva-Mari
P. S Når jeg har skrevet denne saken har jeg støttet meg på utvalgt forskningslitteratur identifisert via frihåndssøk i Google Scholar, som «The media love the artificial versions of what’s going on»: Media (mis) representations of Down’s Syndrom, skrevet av Thomas, publisert i The British journal of sociology (2021). Jeg har også støttet meg på Jan Grues bok Kroppsspråk – fremstillinger av funksjonshemming i kultur og samfunn (2014).
Eva-Mari Andersen – Fagrådgiver i DSN, spesialpedagog og forsker
Send inn ditt erfaringssvar
Vi vil gjerne høre dine erfaringer. Send oss dine erfaringer rundt dette spørsmålet.
"*" obligatorisk felt
