Det vanskelige samarbeidet
Jeg jobber som assistent på skole og følger en elev med Downs syndrom tett. Foreldresamarbeidet har tidligere vært konfliktfylt. Selv om vi har jobbet mye med dette, og forholdet nå er mer preget av tillit, oppleves det fortsatt sårbart. I skolehverdagen opplever vi ofte at eleven er frustrert i sin skolehverdag, og vi setter dette i sammenheng med høye krav og høyt læringstrykk, og vi tror at en løsning kan være å lette litt på dette. Foreldrene derimot ønsker at eleven skal følge et løp som ligner mest mulig på det jevnaldrende uten Downs syndrom har. Når eleven blir overveldet, viser hen tydelig at den ikke har det greit, og også atferd som utfordrer. Vi ønsker å gjøre det beste for eleven og å samtidig opprettholde et godt foreldresamarbeid, men vi opplever samtidig at vi ikke alltid kan møte foreldrenes forventninger. Hva kan vi gjøre?
Anonym
Tusen takk for spørsmålet. Dette er et viktig og modig spørsmål. Siden jeg ikke har så mye kunnskap om kontekst og detaljer, blir dette svaret generelt, men jeg håper likevel at det kan være til hjelp.
Det er ikke uvanlig at elever med utviklingshemming, som andre elever, oppfører seg annerledes hjemme enn på skolen, eller at de i noen tilfeller klarer mer eller andre ting hjemme enn på skolen, eller omvendt. Årsakene til dette er som regel sammensatte.
Faktorer som kan påvirke elever med Downs syndrom og deres forutsetninger for læring, er for eksempel, fysiske omgivelser (som støy, lys og oversiktlighet), skoledagens struktur og forutsigbarhet (som tydelige planer og avtaler), hvor mange mennesker de må forholde seg til i løpet av skoledagen og hvor mange overganger de må i gjennom i løpet av dagen (for eksempel om det er mange bytter), om elev og voksne har gode relasjoner, om eleven har gode jevnaldrenderelasjoner, samt grad av tilrettelegging, fagsammensetning og innhold.
Selv om mennesker med Downs syndrom og deres forutsetninger for læring er svært varierte, er det ikke uvanlig at elever med Downs syndrom trenger lengre tid til å ta inn og forstå beskjeder og nytt stoff. Mange har også et bedre impressivt enn ekspressivt språk, noe som kan føre til frustrasjon og misforståelser i en hektisk skolehverdag. Det er heller ikke uvanlig at elever med Downs syndrom kan ha kort oppmerksomhetsspenn, og at tyngre skolearbeid må legges opp slik at det ikke blir for belastende. Et flertall av elever med Downs syndrom har behov for at skolehverdagen struktureres ved hjelp av tydelige og forutsigbare planer, og at arbeidsøktene ikke blir for lange eller intense. Dersom eleven har språkutfordringer, bør bildestøtte og eventuelt annen språkstøtte også benyttes.
Jeg tenker at dine observasjoner og refleksjoner omkring elevens skolehverdag er viktige. Atferd som utfordrer er et tydelig signal om at noe ikke er som det skal. Atferd som utfordrer er også en lite hensiktsmessig mestringsstrategi. Denne oppstår ikke uten grunn, og påvirker både eleven selv og omgivelsene negativt. Jeg synes det er veldig flott at du ønsker å ta tak i dette.
Jeg vet for lite om situasjonen du beskriver til å si noe sikkert om årsaken til at eleven viser atferd som utfordrer. Når det er sagt, er det ikke uvanlig at for mange eller for høye krav, samt stress, for eksempel utløst av fravær av adekvat støtte i skolehverdagen, kan være utløsende faktorer. Dette betyr ikke at man skal legge alle krav til side, men kanskje heller at man i perioder bør vurdere å gjøre ting på andre måter.
Jeg forstår at det kan være ubehagelig å ta opp dine observasjoner og refleksjoner med foreldrene, men jeg tenker at du, sammen med pedagogisk ansvarlig og ledelsen der du jobber, eventuelt også med støtte fra PPT, bør gjøre dette. Du som assistent skal ikke bære ansvaret for dette alene, her er det viktig at pedagogisk ansvarlig og ledelsen deltar aktivt. Selv om situasjonen kan oppleves sårbar og man frykter konflikt, er det viktig å huske at både skole og foresatte som regel alltid ønsker det samme: at eleven skal trives, føle mestring og tilhørighet, og lære det hen trenger for livet videre.
Jeg vil anbefale deg å dokumentere det som skjer i skolehverdagen godt, både det som er krevende, men også det som er positivt og fungerer bra. Når du skal beskrive en situasjon eller atferd som utfordrer, er det viktig at du ikke bare beskriver det eleven gjør og det som skjer der og da, men også konteksten, mulige utløsende faktorer, andre aktører, samt hva som skjer i etterkant. Dette vil gjøre det lettere å identifisere hva som virker forsterkende, og hva som ikke gjør det, og dermed også å identifisere tiltak.
Til slutt vil jeg si at det virker som foreldrene til eleven har et sterkt engasjement for sitt barn. Det er naturlig og riktig å ønske at barn skal nå så langt som mulig. Dette oppleves kanskje særlig viktig for barn med utviklingshemming, da de historisk sett, og også i dag, ofte får færre utviklingsmuligheter og lavere forventninger rettet mot seg enn andre. Det at man har behov for tilrettelegging betyr ikke at man ikke kan ha ønsker, ambisjoner og målrettede planer for fremtiden. At foreldre i mange tilfeller opplever å måtte kjempe for dette, både i skolen og på andre arenaer, kan være en stor belastning og kilde til frustrasjon.
Husk også at din lokale PPT har et veiledningsmandat, og at du kan be om veiledning der du jobber. Både Statped og barnehabiliteringstjenesten holder jevnlig kurs som kan styrke deg i den viktige jobben du gjør.
På Downs syndrom Norges nettsider, under temasidene om skole og i «Spør om Downs»-spalten, ligger det innhold som kan supplere dette svaret. Se for eksempel «Hvordan best tilrettelegge på skolen for elev med Downs syndrom?»
Du kan også lese Downs syndrom Norges veileder for inkluderende opplæring her:
Veileder for inkluderende opplæring for elever med Downs syndrom – Downs Syndrom Norge
Jeg ønsker deg masse lykke til videre med det viktige arbeidet du gjør.
Dette svaret har blitt diskutert og lest av andre med kompetanse på Downs syndrom.
Det er ikke uvanlig at elever med utviklingshemming, som andre elever, oppfører seg annerledes hjemme enn på skolen, eller at de i noen tilfeller klarer mer eller andre ting hjemme enn på skolen, eller omvendt. Årsakene til dette er som regel sammensatte.
Faktorer som kan påvirke elever med Downs syndrom og deres forutsetninger for læring, er for eksempel, fysiske omgivelser (som støy, lys og oversiktlighet), skoledagens struktur og forutsigbarhet (som tydelige planer og avtaler), hvor mange mennesker de må forholde seg til i løpet av skoledagen og hvor mange overganger de må i gjennom i løpet av dagen (for eksempel om det er mange bytter), om elev og voksne har gode relasjoner, om eleven har gode jevnaldrenderelasjoner, samt grad av tilrettelegging, fagsammensetning og innhold.
Selv om mennesker med Downs syndrom og deres forutsetninger for læring er svært varierte, er det ikke uvanlig at elever med Downs syndrom trenger lengre tid til å ta inn og forstå beskjeder og nytt stoff. Mange har også et bedre impressivt enn ekspressivt språk, noe som kan føre til frustrasjon og misforståelser i en hektisk skolehverdag. Det er heller ikke uvanlig at elever med Downs syndrom kan ha kort oppmerksomhetsspenn, og at tyngre skolearbeid må legges opp slik at det ikke blir for belastende. Et flertall av elever med Downs syndrom har behov for at skolehverdagen struktureres ved hjelp av tydelige og forutsigbare planer, og at arbeidsøktene ikke blir for lange eller intense. Dersom eleven har språkutfordringer, bør bildestøtte og eventuelt annen språkstøtte også benyttes.
Jeg tenker at dine observasjoner og refleksjoner omkring elevens skolehverdag er viktige. Atferd som utfordrer er et tydelig signal om at noe ikke er som det skal. Atferd som utfordrer er også en lite hensiktsmessig mestringsstrategi. Denne oppstår ikke uten grunn, og påvirker både eleven selv og omgivelsene negativt. Jeg synes det er veldig flott at du ønsker å ta tak i dette.
Jeg vet for lite om situasjonen du beskriver til å si noe sikkert om årsaken til at eleven viser atferd som utfordrer. Når det er sagt, er det ikke uvanlig at for mange eller for høye krav, samt stress, for eksempel utløst av fravær av adekvat støtte i skolehverdagen, kan være utløsende faktorer. Dette betyr ikke at man skal legge alle krav til side, men kanskje heller at man i perioder bør vurdere å gjøre ting på andre måter.
Jeg forstår at det kan være ubehagelig å ta opp dine observasjoner og refleksjoner med foreldrene, men jeg tenker at du, sammen med pedagogisk ansvarlig og ledelsen der du jobber, eventuelt også med støtte fra PPT, bør gjøre dette. Du som assistent skal ikke bære ansvaret for dette alene, her er det viktig at pedagogisk ansvarlig og ledelsen deltar aktivt. Selv om situasjonen kan oppleves sårbar og man frykter konflikt, er det viktig å huske at både skole og foresatte som regel alltid ønsker det samme: at eleven skal trives, føle mestring og tilhørighet, og lære det hen trenger for livet videre.
Jeg vil anbefale deg å dokumentere det som skjer i skolehverdagen godt, både det som er krevende, men også det som er positivt og fungerer bra. Når du skal beskrive en situasjon eller atferd som utfordrer, er det viktig at du ikke bare beskriver det eleven gjør og det som skjer der og da, men også konteksten, mulige utløsende faktorer, andre aktører, samt hva som skjer i etterkant. Dette vil gjøre det lettere å identifisere hva som virker forsterkende, og hva som ikke gjør det, og dermed også å identifisere tiltak.
Til slutt vil jeg si at det virker som foreldrene til eleven har et sterkt engasjement for sitt barn. Det er naturlig og riktig å ønske at barn skal nå så langt som mulig. Dette oppleves kanskje særlig viktig for barn med utviklingshemming, da de historisk sett, og også i dag, ofte får færre utviklingsmuligheter og lavere forventninger rettet mot seg enn andre. Det at man har behov for tilrettelegging betyr ikke at man ikke kan ha ønsker, ambisjoner og målrettede planer for fremtiden. At foreldre i mange tilfeller opplever å måtte kjempe for dette, både i skolen og på andre arenaer, kan være en stor belastning og kilde til frustrasjon.
Husk også at din lokale PPT har et veiledningsmandat, og at du kan be om veiledning der du jobber. Både Statped og barnehabiliteringstjenesten holder jevnlig kurs som kan styrke deg i den viktige jobben du gjør.
På Downs syndrom Norges nettsider, under temasidene om skole og i «Spør om Downs»-spalten, ligger det innhold som kan supplere dette svaret. Se for eksempel «Hvordan best tilrettelegge på skolen for elev med Downs syndrom?»
Du kan også lese Downs syndrom Norges veileder for inkluderende opplæring her:
Veileder for inkluderende opplæring for elever med Downs syndrom – Downs Syndrom Norge
Jeg ønsker deg masse lykke til videre med det viktige arbeidet du gjør.
Dette svaret har blitt diskutert og lest av andre med kompetanse på Downs syndrom.
Eva-Mari Andersen – Fagrådgiver i DSN, spesialpedagog og forsker
Send inn ditt erfaringssvar
Vi vil gjerne høre dine erfaringer. Send oss dine erfaringer rundt dette spørsmålet.
"*" obligatorisk felt
