Når rettigheter møter virkeligheten – hvorfor CRPD kan gjøre en forskjell

Mange foreldre til barn og voksne med Downs syndrom kjenner seg igjen i dette: På papiret finnes det lover som gir rettigheter til individuell tilpasning, medvirkning, og å bli hørt.
Men i møte med kommunen oppleves det som en mur – en mur av dårlig økonomi, mangel på kunnskap og, noen ganger, ren diskriminering. Foreldre står ofte alene, maktesløse og slitne, uten krefter til å klage videre, langt mindre vurdere en rettssak for å få oppfylt det barnet har rett til.

“Hvordan skal enda en lov kunne endre noe?”

Det mangler ikke på lover, vedtak og veiledere som forteller hvor viktig våre barn og deres rettigheter er. Men i praksis er det like fullt silotankegangen og budsjettunderskuddene som setter ambisjonsnivået.

Forskjellen er at CRPD er en menneskerettighetskonvensjon. Når den tas inn i menneskerettsloven, blir den et verktøy på et annet nivå.

• Politisk kraft: Politikerne på Stortinget vil være nødt til å vurdere CRPD når de lager nye lover og budsjetter. Det vil ikke være mulig å overse rettighetene til mennesker med utviklingshemming uten å bryte med menneskerettighetene.
• Juridisk kraft: Domstolene vil måtte bruke CRPD som grunnlag når de vurderer saker. Det betyr at foreldre ikke står alene med kommunens tolkning – rettighetene får tyngde som er vanskelig å ignorere.
• Symbolsk kraft: Når CRPD står skulder ved skulder med andre menneskerettigheter, sender det et tydelig signal om at mennesker med utviklingshemming er fullverdige borgere med lik verdi og lik rett til å delta.

Hva vil CRPD i menneskerettsloven bety?

Med CRPD inn i menneskerettsloven åpner det seg et mulighetsrom for utviklingshemmede og deres familier.

• Rettigheter blir juridisk bindende og får forrang
• CRPD vil få forrang foran annen norsk lov ved motstrid, slik som Psykisk helsevernloven og Vergemålsloven.
• Dette betyr at praksis som bryter med CRPD kan bli kjent ugyldig i retten.
• Styrket rett til selvbestemmelse og beslutningsstøtte
• Utviklingshemmede vil ha rett til å ta egne valg, med støtte – ikke bli fratatt rettslig handleevne.
• Rett til å velge bosted og leve selvstendig
• Institusjonalisering og tvungen samlokalisering utfordres av CRPD artikkel 19.
• Universell utforming og tilgjengelighet blir rettslig krav
• Ikke bare et politisk mål, men en juridisk plikt for offentlige og private aktører.
• Styrket rettssikkerhet og beskyttelse mot tvang
• Tvangsbruk i helse- og omsorgstjenester må revurderes i lys av CRPD.
• Økt synlighet og status for funksjonshemmedes rettigheter
• CRPD vil bli en del av rettsanvendelsen i domstoler og forvaltning, og gi et nytt språk for å kreve rettigheter.

Effektene av CRPD i menneskerettsloven :

• Løfte rettighetene til utviklingshemmede fra politikk til juss
• Gi rettslig vern mot diskriminerende praksis
• Skape et nytt mulighetsrom for deltakelse, selvbestemmelse og inkludering

Dette er ikke bare symbolsk – det vil kunne endre hvordan tjenester utformes, hvordan rettigheter håndheves, og hvordan samfunnet ser på funksjonshemming.

Foreldre og familier skal ikke trenge å kjempe alene. CRPD kan bli verktøyet som gjør at kampen ikke lenger må tas ved hvert enkelt kjøkkenbord, men løftes opp på nasjonalt nivå der den hører hjemme.

Vi vet at frustrasjonen er stor. Vi vet at mange er slitne. Men vi vet også dette: menneskerettigheter har forandret samfunnet vårt før – og de kan gjøre det igjen.

At CRPD tas inn i menneskerettighetsloven løser ikke alt på en dag. Men det kan bety starten på en fremtid der mennesker med funksjonsvariasjon får like mye selvbestemmelse, muligheter og likestilling som alle andre.

Lenker som knytter CRPD til ekte mennesker:

• Mia's speech to FN – Downs Syndrom Norge
• Verdensdagen for Downs syndrom: Historier om inkludering og håp i Norge
• Bentine har Downs syndrom og vil bruke stemmeretten sin – Dokumentar

Flere  CRPD- ressurser (materiell):

• Refleksjonskort om CRPD: Bli bevisst eigne haldningar og handlingar
• Rettighetsprat om CRPD | Bufdir