Dilemmaet med fosterdiagnostikk

Jeg står i et etisk dilemma. Kan jeg være positiv til abort og fosterdiagnostikk, samtidig som jeg har en sønn med Downs syndrom og jobber i organisasjonen Downs Syndrom Norge? Jeg mener ja, men det krever både selvrefleksjon, kritisk sans og mot til å stå i spenningen mellom menneskers iboende verdi og kvinnens rett til å bestemme over egen kropp.

To forskjellige utgangspunkt

To par venter barn samtidig, men de er i forskjellige livssituasjoner. Det ene paret har et barn som går på skolen, en stabil økonomi og et nært forhold til storfamilien. Det andre paret har fem barn, der et har autisme. Far er ufør, og mor er vernepleier i en omsorgsbolig. De har ingen nettverk.

Begge parene takker ja til tilbudet om tidlig ultralyd Non Invasiv Prenatal testing (NIPT test). Til begge pars overraskelse viser NIPT testen at fosteret har Downs Syndrom. De får tilbud om en samtale og må ta et valg om de skal fortsette eller avbryte graviditeten. Et slik valg er ofte basert på verdier, livssituasjon og religiøs tilhørighet.

Poenget er at ingen valg tas i vakuum, vi lever ulike liv og har forskjellig utgangspunkt.

Hva forteller tallene

Tidlig ultralyd er et tilbud til alle gravide. Kvinner over 35 år og de i risikogruppen får tilbud om NIPT. Alle gravide har muligheten til å testen privat.

11. november presenterte Folkehelseinstituttet årsrapporten for Medisinsk fødselsregister for 2024. Overlege Liv Cecilie Vestrheim Thomsen ved FHI viser til stadig større andel svangerskap der det er registrert Downs Syndrom hos fostre, ender i abort. I 2010 var andelen på 36,1 %. Mens i 2024 var aborttallene etter svangerskapsuke 12 på 75,2 %.

Tidligere forskning viser at ca. 90% som får påvist Downs Syndrom under svangerskapet, velger abort. Økningen henger mest sannsynlig sammen med at fosterdiagnostikken har blitt mer presis og tilgjengelig. Overlege ved fostermedisinsk senter og forsker ved OUS Cecilie Bryn Nordklev har gjennomført en studie som viser at 75% av kvinnene under 35 år mener at alle gravide bør få tilbud om NIPT test. Og 65% av disse sier de ønsker så de kan avbryte svangerskapet.

Verdier i skvis

Det har alltid vært tydelig for meg at kvinner skal ha kontroll over egen kropp. Jeg har blitt provosert over innskrenkede abortrettigheter i USA og nysgjerrig på land der abort er forbudt.

Å ta stilling til det som skjer i Norge er vanskeligere og mer personlig. Den ene siden av debatten er pro-abort og forbundet med kvinnerettigheter og den andre siden er anti-abort og ofte assosiert med kristenkonservative verdier.

Abortdebatten treffer annerledes når du er en liberal kvinne og mor til et barn med Downs Syndrom. Kanskje handler ikke dilemmaet om for eller imot, men om hvordan vi som samfunn møter de som står midt i valget.

Et ny-moderne kontrollbehov?

Mange ønsker nok ikke bare kontroll over egen kropp, men også over det uforutsigbare ved livet. Da jeg fødte min sønn med Downs Syndrom, erfarte jeg at det å få barn er noe av det minst kontrollerbare som finnes. Jeg sto i en situasjon jeg ikke hadde sett for meg. En jeg kunne ikke endre, men bare akseptere. Nå var livet forandret, og fremtiden var plutselig noe helt annet enn jeg hadde sett for meg. Og kanskje er det nettopp her paradokset ligger: Vi søker kontroll gjennom stadig mer presise tester, men dette skaper også nye former for usikkerhet og frykt.

For selv om risikoen for at fosteret faktisk har Downs syndrom er lav, kan testen gi et falskt positivt svar. I praksis ser det ut til at behovet for kontroll veier tyngre enn risikoen for feil – og det sier noe om hvor sterkt ønsket om forutsigbarhet har blitt i samfunnet vårt

Valgets kval

Det finnes ingen fasit på hva som er rett eller galt, men jeg er opptatt av at valget skal tas på grunnlag av tverrfaglig og tilstrekkelig kunnskap. Jeg husker hvordan det var å få bekreftet at sønnen min har Downs Syndrom. Det var tungt, men det ble umiddelbart mye bedre da vi fikk mer informasjon, støtte og beskjeden om at vi skulle leve og drømme som før. Og det har vi gjort.

Poenget er at et valg om abort basert på at fosteret har Downs Syndrom bør bygge på god og tverrfaglig informasjon. Samt samtaler med familier som har vært i lignende situasjon, såkalte likepersoner. Dette kan bidrar til å bryte ned fordommer rundt Downs Syndrom og gjøre fremtiden mindre skummel for de som står midt i valgets kval.

Dilemmaet med Downs syndrom

For meg handler det ikke om å være for eller imot abort, men om hvordan vi som samfunn møter parene som står i valget. Det er mulig å være for kvinners rett til å bestemme over egen kropp, og samtidig kjempe for et samfunn som ser verdien i alle liv.

Dilemmaet ligger ikke i selve valget, men i hvordan vi snakker om det og hvordan vi legger til rette for at alle valg tas med åpenhet, kunnskap og respekt. Først da kan vi si at valget er fritt.

Denne kronikken ble først publisert i Dagsavisen 20.11.2025