CRPD inn i menneskerettsloven: Hvilke verdier vil vi etterlate neste generasjon?

Vi snakker ofte om å etterlate jorda som et bedre sted for de neste generasjonene. Men bør det ikke også handle om hvilke verdier vi ønsker å videreføre?

29. august 2025 la regjeringen frem forslaget om å innlemme CRPD – FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med en funksjonsvariasjon– i menneskerettsloven. Skal Norge endelig sikre like rettigheter for alle – og sørge for at verdier som inkludering, likestilling og mangfold faktisk gjelder for fremtiden?

Hva slags samfunn ønsker vi?

La meg starte med en personlig historie. Sønnen min har Downs syndrom. Han elsker å spille innebandy. Vi meldte ham derfor på en tilrettelagt gruppe. En fredag ettermiddag syklet vi blide ned til første trening. Han løp inn, tok av seg skoene og satte de pent på plass. Som mamma forstod jeg fort at noe ikke var som det skulle. Men der treningen skulle være var ingen andre- verken barn eller voksne. Jeg fikk til slutt tak i en som jobbet der, han fortalte at det skulle være stevne i helgen og at spesialgruppen for innebandy var lagt ned. Vi hadde ikke fått beskjed. Da ble det min oppgave som mamma å forklare en veldig lei seg og skuffet gutt at det han hadde gledet seg til ikke ble noe av.

Ja, en avlyst innebandytrening kan ramme folk flest, det er ikke noe spesielt med det. Men for meg er den nedlagte innebandygruppa et eksempel på et større, mørkere bilde hvor valgmulighetene er få og bekymringene mange: Er det plass til gutten min? Hvordan skal jeg kunne sikre at han får et godt liv? Og hvordan skal det gå med ham når jeg ikke lenger er der for å passe på? Hvilke rettigheter får han innvilget, og hvilke andre kan vi bare drømme om?

Historien og hverdagen lærer oss at vi ikke kan ta noen ting for gitt. Deltakelse i fritidsaktiviteter er en viktig del av oppveksten. Likevel viser forskning at barn og unge med en funksjonsvariasjon deltar langt mindre i sosiale og kulturelle fellesskap enn jevnaldrende. Når de først deltar, er det ofte i rolige aktiviteter hjemme – ikke i organiserte aktiviteter sammen med andre.

Samme muligheter for alle

Ved å innlemme CRPD i menneskerettsloven blir staten ansvarliggjort for å sikre at barn, unge og voksne med funksjonsvariasjon får de samme mulighetene som alle andre. Dette handler ikke bare om dem – men om oss alle, og om hvilke verdier vi vil at samfunnet vårt skal bygges på.

CRPD er menneskelig bærekraft

Mandag 8. september 2025 går Norge til stortingsvalg. En viktig, men lite omtalt del av dette valget er spørsmålet om CRPD skal innlemmes i menneskerettsloven.

I dag opplever mennesker med funksjonsvariasjon flere alvorlige menneskerettsbrudd. Dagens system beskytter dem ikke godt nok. Vi som organisasjon får mange henvendelser om dette – alt fra idrett og skole til sosiale og kulturelle aktiviteter. CRPD er laget nettopp for å motvirke diskriminering og sikre like rettigheter – til utdanning, arbeid, helse, privatliv, selvbestemmelse, familieliv og politisk deltakelse. Norge ratifiserte CRPD i 2013 og er dermed folkerettslig bundet av konvensjonen.

Men i motsetning til barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen er den ikke en del av menneskerettsloven. Det betyr at norske domstoler og myndigheter bare «tar hensyn» til CRPD, de er ikke forpliktet til å følge den. Først når CRPD innlemmes i menneskerettsloven, vil den ha forrang foran norsk lov dersom det oppstår konflikt.

Tjenester for menneskers behov

Vi må sikre at mennesker får leve det livet de ønsker og ikke bare det livet dagens tjenester strekker til. Norge må bli bedre på å utvikle universelle løsninger som gir alle like muligheter. For å få til det må vi snu på tankegangen: Det er tjenestene som skal tilpasses menneskers behov – ikke menneskene som skal tilpasse seg tjenestene.

Rettigheter skal ikke avgjøres av postnummer

De fleste tar for gitt at vi kan bo hvor vi vil. Slik er det ikke for alle. For mennesker med funksjonsvariasjon varierer tjenestene etter hvor i landet de bor. Flytter man fra én kommune eller bydel til en annen, risikerer man å miste rettighetene og tilbudet man hadde der man kom fra. Man må søke på nytt – uten garanti for å få samme støtte, og i verste fall kan den forsvinne helt. Tenk å ikke kunne bestemme hvor du skal bo – fordi kommunen setter grensene. Eller å være tvunget til å bli værende i samme bydel eller kommune, fordi hjelpen andre steder er dårligere eller mangler.

Et sterkere rettsvern

Ved å innlemme CRPD i menneskerettsloven får den enkelte et sterkere rettsvern. Da blir staten og kommunene ansvarliggjort, og mennesker med funksjonsvariasjon får en reell mulighet til å kjempe for egne rettigheter og klage når systemet svikter.

Stengt ute av arbeidslivet 

Mange med funksjonsvariasjon står i dag utenfor arbeidslivet og opplever diskriminering i arbeidslivet. De fleste mennesker trenger det samme: Et sted å høre til, en arena der de kan bidra i samfunnet og bruke sin kompetanse. Å få oppfølging på en arbeidsplass handler ikke om «spesielle behov», men om tilrettelegging. Reell tilrettelegging for alle må bli et ideal i fremtidens arbeidsliv, uavhengig av om medarbeiderne har en funksjonsvariasjon eller ikke.

Alle får jobbe

Ved å innlemme CRPD i menneskerettsloven blir staten og arbeidsgivere ansvarliggjort til å legge til rette, slik at alle som vil jobbe får reelle muligheter til å bidra med sine styrker og evner.

Stem for det samfunnet vi ønsker å være!

Ved å innlemme CRPD i menneskerettsloven vil vi som samfunn sende et tydelig signal om at alle er like mye verdt og har rett på det samme. Det vil også gjøre noe med oss som samfunn på lang sikt. Tenk om det hadde vært normalen at mennesker med alle mulige funksjonsvariasjoner jobbet på kafé, på stortinget eller var ute på byen for å danse. At vi sluttet å se funksjonsvariasjon som noe annerledes, og heller som en naturlig del av fellesskapet.

Når du stemmer, spør deg selv: Hvilket samfunn vil jeg være med å bygge?

Les også: