Amming – er det vanskeligere?

Dette er et godt spørsmål, som det dessverre ikke finnes ett enkelt fasitsvar på, fordi det er en rekke forhold som kan påvirke barns evne til å die. Barn med Down syndrom er ikke en ensartet gruppe og kan ha ulike behov og tilleggsvansker. På lik linje med amming av andre barn, kan amming av barn med Down syndrom oppleves både lettvint, utfordrende eller noe midt i mellom – og av og til fungerer ikke ammingen i det hele tatt.
 
Selv om alle barn er forskjellige, er det likevel noen fellestrekk hos barn med Down syndrom, som kan bidra til oppstartsproblemer og ammeutfordringer. Jeg vil forsøke å beskrive noen av årsakene nedenfor, og komme med gode råd eller tiltak som kan avhjelpe situasjonen. Det er også viktig å vite at Ammehjelpen kan tilby individuell veiledning via telefon eller e-post – helt gratis.
 
Sugesvakhet
Hypotoni (lav muskeltonus) og hypermobilitet (overbevegelige ledd) følger med syndromet, og kan medføre at barnet trenger mer støtte og tilrettelegging for å oppnå en god ammestilling og et godt sugetak. Den lave muskeltonusen påvirker blant annet kjevemuskulatur, tunge og leppe, som kan gi utfordringer med å skape et godt vakuum. For å stimulere sugerefleksen bør man ha mye hud-mot-hud-kontakt, finne stabile ammestillinger, støtte opp barnet med puter, holde barnet tett inntil seg, sørge for at barnet ligger symmetrisk med bøyde armer og bein, passe på at barnet har frie nakkebevegelser, forme brystet og sikte brystknoppen opp mot barnets gane. Les gjerne mer om hvordan et godt sugetak ser ut og hvordan man oppnår det her: https://ammehjelpen.no/sugetak/
 
Tretthet
Barn med Down syndrom kan oppleves trøttere enn andre barn og ha større behov for å sove. Det medfører ofte at man må stimulere barnet mer for å holde det våkent under måltidet. Hvis barnet får i seg for lite melk, vil det også bli trøttere, og det kan igjen føre til utfordringer med ammingen. Det er ikke uvanlig at mødre må pumpe og gi melk via sonde, kopp, hjelpebryst eller flaske en periode, slik at barnet får i seg nok næring. For mange blir det nødvendig å kombinere pumping eller håndmelking med amming for å holde melkeproduksjonen ved like. Mødre rapporterer ofte om oppstartsproblemer med ammingen, men erfarer at tretthet og sugesvakhet bedrer seg med tiden, og at barnet tar brystet lettere etter hvert.
 
Munnmotorikk
De anatomiske forholdene hos barn med Down syndrom, med hypoton tunge, høy gane og underutviklet kjeve, kan føre til at ammingen blir mer utfordrende. Fremkalling av brekningsrefleks og svelgeproblematikk er også vanlig blant barn med Down syndrom. Det er dokumentert at munnmotorisk stimuli kan bedre evnen til å die, og mange logopeder har spesiell kompetanse på dette, og kan tilby veiledning. Det anbefales at man kontakter logoped tidlig i forløpet for å komme i gang med munnmotoriske øvelser.
 
Tilleggsvansker
Mange barn med Down syndrom har medfødt hjertefeil eller medfødt lavt stoffskifte. I tillegg fødes mange prematurt. Alle disse faktorene kan gi utfordringer med ammingen, da barnet kan være trøtt og slapt, ha dårlig matlyst, liten kapasitet og redusert utholdenhet. I slike tilfeller er det spesielt viktig med tett og god oppfølging fra ammeveileder. Barn med Down syndrom er også mer utsatt for luftveisinfeksjoner, men antistoffene i morsmelken vil minske risikoen for slike infeksjoner, ved å bekjempe både bakterier og virus. 
 
Reaksjoner etter fødsel
Å få et barn med Down syndrom kan utløse mange reaksjoner hos foreldrene, og det kan være krevende å få til amming i en ny livssituasjon. Det er ikke uvanlig å kjenne på ekstra bekymringer, stress, redsel og uro, som igjen kan virke forstyrrende på utdrivningsrefleksen. Mødre kan frykte at de har mistet melken, men som regel er bare utdrivningen midlertidig hemmet. Ro og nærhet med barnet er ofte det som må til for å få fart på utdrivningsrefleksen igjen. Les gjerne mer om hvordan man kan stimulere utdrivningsrefleksen her. https://ammehjelpen.no/utdrivningsrefleksen/

Med vennlig hilsen
 
Svaragent Martine Hagen, ammehjelper og fysioterapeut
 
 Kilder:
Ammehjelpen: https://ammehjelpen.no/amming-av-barn-med-downs-syndrom/
Oppsiden: https://www.oppsiden.no/wiki/476/ernaering-og-down-syndrom/

Veldig nydelig svar fra Martine, som har samme poeng som i kapittelet om amming i boken «Downs syndrom – de første årene». Jeg synes at Martine er god til å adressere årsaker til det som kan være utfordrende. 

Martines svar kan kanskje suppleres med en oppmuntring til foreldre som ønsker å amme. Det kan la seg gjøre! (Men selvfølgelig ikke for enhver pris).

Det er også viktig å orientere nye foreldre som stresser med baby og vekt at barn med Downs syndrom har sin egen vekstkurve som gjør at de legger på seg halvtparten så langsomt det første halve året. Denne kurven kan finnes her: 

https://www.cdc.gov/…/downsyndrome/growth-charts.html