Ditt spørsmål
Hva gjør jeg når jeg mener at barnet mitt, som skal begynne på ungdomsskolen neste høst, ikke har noe på en ungdomsskole å gjøre? ADL gruppe på ungdomsskolen er ikke på hans nivå mentalt, og ikke finnes det lek og leke apparat som han liker og trenger. Ikke kan han få assistent. Ingen barn på hans mentale alder.
Han trives så godt, pluss har så trygge rammer, som har tatt tid å bygge opp på barneskolen han går på nå. Der har han venner og leker i friminuttene, som er både nyttig og som han kjenner godt til og trives i.
Hvorfor har han ikke rett på utvidelse av grunnskoleløp? Jeg som forelder ønsker sterkt at han skal gå ungdomsskolen på barneskolen har går på nå. Vet ikke hvordan jeg skal gå frem som forelder for å få til dette? Kan dere hjelpe meg?
-
Hei, og tusen takk for dette spørsmålet. Dette er sårt og krevende for deg! Jeg skal diskutere dette litt med kollegaene mine og kontakter i PPT, og kommer tilbake til deg så raskt det lar seg gjøre. Med aller beste hilsen Eva-Mari Andersen
-
Hei, takk igjen for spørsmålet ditt, og beklager for at det har tatt litt tid å svare deg.
Spørsmålene dine er viktige, såre og vanskelige, og bekymringene dine er berettiget. For foreldre som har barn med sammensatte vansker representerer overganger ikke bare hardt arbeid, men også ofte noe sårt, vanskelig, eller rett og slett uønsket. Som du skriver, vil overgangen fra barneskole til ungdomsskole medføre flere store endringer for barnet ditt, og dette vil kreve mye av ham, dere og omgivelsene rundt. Du setter godt ord på at du som mor ikke føler at sønnen din er klar for å begynne på ungdomsskolen, og at du er redd for hva han mister av det som fungerer bra på barneskolen. Dette er det svært viktig at du videreformidler både til nåværende skole og fremtidig skole, samt PPT.
Det er klart uttalt i Opplæringsloven at handlinger og avgjørelser som berører elever skal ha elevens beste som et grunnleggende hensyn. Ut i fra dette skal barnet ditt få den tilretteleggingen han har behov for også på ny skole. Slik jeg tolker loven gjelder dette både de fysiske omgivelsene (at han har et sted hvor han kan trives med å være), det psykososiale (at han føler seg trygg og har muligheten til å utvikle gode jevnaldrenderelasjoner) og det faglige (at han får den faglige tilretteleggingen han er i behov av). Hvis din sønn er i behov av og har godt utbytte av assistent, og du har fått beskjed om at denne ikke kan videreføres på ungdomstrinnet, høres ikke dette forsvarlig ut. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å ta kontakt med PPT og barnehabiliteringen der du bor og be om veiledning i denne saken.
Når det gjelder praksis omkring å innvilge et ekstra skoleår kjenner jeg til at elever har fått et ekstra år i grunnskolen, men jeg har inntrykk av at dette som regel er på 10. trinn (det vil si at de utsetter overgangen til videregående skole med et år), og sjeldent på barnetrinnet. Et ekstra år i grunnskolen er også som oftest knyttet til omfattende fravær, og det virker også til at dette har blitt strengere med tiden. I de tilfellene hvor man vurderer at ny skole ikke vil kunne gi et tilfredsstillende tilbud, kan man vurdere om andre skoler i området kan være bedre rustet.
Overgangen fra barneskole til ungdomsskole må planlegges godt – denne bør starte tidlig, og den bør også strekke seg inn i nytt skoleår på ny skole (altså ikke avsluttes i overgangen). Her må skolene være proaktive, hvis ikke planer og møter knyttet til overgangen foreligger (eller er i prosses) bør du etterlyse dette.
Jeg antar at den overgangen du beskriver vil kreve gode skriftlige planer, samt flere fysiske overgangsmøter hvor alle parter er representert (inkludert assistenter og kontaktlærere på nåværende og ny skole, ledelse ved nåværende og ny skole, samt PPT, eventuelt barnehabilitering og/eller kontaktperson fra kommunen). I disse møtene bør det diskuteres og planlegges for tiltak som gjør at overgangen går så bra som den kan gå. Det bør gjennomføres en tydelig ansvarsavklaring, og det bør sikres at nødvendig informasjon om elevens behov, styrker og utfordringer overføres. Det som fungerer på barneskolen bør videreføres på ungdomsskolen. I disse møtene bør det også avklares om ny skole har tilstrekkelig kompetanse på ditt barns behov, styrker og utfordringer, i tillegg til nødvendig kompetanse om utviklingshemming, eventuelt spesifikke tilretteleggingsbehov, som for eksempel ASK. Det bør også planlegges for skolebesøk og overgangsritualer.
For noen elever fungerer en gradvis oppstart på ny skole, eller en fleksibel løsning hvor man både er på grunnskole og ungdomsskolen i en periode. Mange har også svært godt utbytte av at barnets kontaktperson/nærmeste relasjon på barneskole følger med eleven over på ny skole, om enn bare for en periode. I denne perioden kan nye kontaktpersoner overlappe med de tidligere, slik at man sikrer at den kunnskapen man har opparbeidet seg om eleven blir videreført til ny skole.
Jeg håper at dette ga svar på noe av det du lurte på. Skriv gjerne svar til meg under, jeg kommer til å følge med i tråden. Jeg ønsker dere masse lykke til i den krevende prosessen dere er i nå.
Med aller beste hilsen
Eva
Still et oppfølgingsspørsmål