Erfaring fra førskoledagene
Denne teksten er et blogginnlegg, og er ikke skrevet av Downs Syndrom Norge.
Ønsker du å dele dine erfaringer? Da kan du sende det inn her.
Nylig var det førskole for de kommende førsteklassingene, med SFO-dag og stasjonsundervisning. Jeg ble med fordi en av de som brukte å følge henne, ikke kunne denne dagen. Her er litt av det som skjedde og hva det fikk meg til å tenke på.
Fem stasjoner – fem muligheter for inkludering
SFO-dagen var organisert med ulike stasjoner.
- Lego. Denne stasjonen fungerte kjempefint. Sanna synes det var fint å bygge og kunne delta helt selvstendig.
- Forming. Barna skulle tegne hånda si, klippe den ut og pynte den. Enkle og konkrete oppgaver. Vi valgte å tegne begge hendene hennes, slik at hun kunne klippe den ene slik hun ville (Sanna liker å klippe alt i små biter).
- Lekerommet. Her liker Sanna å være. Hun lekte med lekekjøkkenet og med dukker.
- Stein, saks, papir. Da jeg først så hvilken stasjon det var så tenkte jeg «yes, dette kan jo Sanna!». Men så viste det seg å være en avansert versjon av leken som innebar hopping i ringer og ulike regler. Hun forsto ikke, og kom rett tilbake til meg og assistenten sin. Resten av gruppa lekte sammen, men Sanna og vi lekte litt stein, saks, papir alene – og lekte litt på lekeplassen ved siden av mens vi ventet.
- Stikkball. Jeg er usikker på om det var stikkball de lekte, fordi de startet hvertfall med stiv heks. Uansett, så var begge disse for avanserte for Sanna. Hun prøvde å gå bort og viste stor interesse for å være, men ble ikke invitert inn og forsto ikke reglene. Hun endte opp med å gå rundt fotballbanen sammen med meg og assistenten. Hun kunne fint vært med på for eksempel sisten, men her ble det for avansert.
Det var tydelig at intensjonen var god, men det var ikke nok denne gangen. For når aktiviteter legges opp uten tanke på variasjon i funksjonsnivå, blir noen stående på utsiden – selv på en dag som burde ha gitt trygghet og inkludering. Det er vondt å se barnet sitt ha så lyst til å være med, men ikke får muligheten, fordi ingen tok høyde for at hun trengte noe litt annet for å kunne delta.
Tips til andre foreldre
- Bli med på førskolen om mulig. Jeg trodde det var en fordel at jeg selv ikke var med, og hadde ikke vært med de fire første gangene. Men det er jo når jeg selv er med at jeg legger merke til disse tingene, og har mulighet til å støtte opp barnet mitt direkte.
- Lag visuell støtte hjemme etterpå. Bilder og video hjelper barnet å forstå og huske. Vi slo på TVen på ettermiddagen og hele familien satt og så på bilder og videoer fra Sanna sin førskoledag. Det var veldig stas for Sanna å få vise frem, og hun smilte godt når hun så på.
- Snakk med SFO/skolen i forkant. Be om en oversikt over hvilke aktiviteter som skal foregå, og gi forslag til endring dersom det er noe barnet ditt ikke kan delta på. Det er fullt mulig å gjøre en lek enklere.


Skriv blogginnlegg du også!
På bloggen vår ønsker vi å høre dine erfaringer og historier. Bli med og la oss sammen skape et mangfoldig bloggsted.
Siste blogginnlegg

Bloggteamet om folkehøyskole
Julie, Emilie, Siri og Marit deler sine tanker om folkehøyskole, hvordan det var å gå der og hvordan det var å flytte hjemmefra.

Hva betyr det egentlig å være dyktig?
Dyktighet er så dypt inngrodd i vår kultur. Fra vi er små har vi lært å applaudere de raskeste, de smarteste, de eksepsjonelle. Vi oversvømmes av konkurranse og sammenligning. overalt. og helt fra man blir født.

En fars (noe rotete) tanker rundt fødsel og egne fordommer
Da yngste dattera mi ble født falt verden litt sammen. Hun hadde Downs. Jeg kunne se de litt skråstilte øynene med en gang. Hvordan kunne dette skje oss?